Gener avgjør om betablokkere virker

Betablokkere kan ha mange heldige virkninger hos en pasient med kronisk hjertesvikt; arbeidsbelastningen på hjertet reduseres, hjertefrekvensen går ned og det beskytter mot arytmier. Men, hos mange pasienter uteblir disse positive effektene av legemiddelet, og det har frem til nå tatt mange måneder å identifisere disse individene. Denne tiden hevder nå forskere ved University of Maryland School of Medicine, Baltimore, og University of Colorado School of Medicine, Denver, betraktelig å ha kortet ned på ved deres funn av en genetisk variasjon som kan avgjøre hvorvidt betablokkere vil kunne hjelpe en person med hjertesvikt eller ikke.

Ved å sammenligne effekten av betablokkerbehandling mot placebo, samt undersøke testpopulasjonens DNA ved hjelp av genotyping, registrerte forskerne en reduksjon i antall dødsfall på 38 % blant de som var foreskrevet betablokkere og som også hadde en genetisk variant bestående av to kopier av arginin (Arg-389). Blant disse pasientene ble det samtidig observert et 34 % lavere antall av kombinerte hospitaliseringer og dødsfall. Individer som hadde en annen genetisk variant, Gly-389, opplevde ingen virkning av betablokkerbehandling sammenlignet med placebo.

Les mer:
Medical Breakthroughs