Hvem lever lengre?
Befolkningen blir eldre og eldre. Mange frykter for hva det vil bety for velferdsstaten. Men den økte byrden trenger ikke være så drastisk som den faktiske økningen av eldre medborgere. Langtidsstudier har vist at hvordan folk lever livet sitt betyr mer enn halvparten av hvor friske de er mot slutten.
Ved Albert Einstein College of Medicine fant de at mennesker som levde eksepsjonelt lenge og hadde en lav insidens av aldersrelaterte sykdommer hadde signifikant høyere nivåer av HDL i blod. Dette gjorde at de hadde en lavere risiko for å utvikle kardiovaskulær sykdom.
Dr. Rivlin ved Weill Cornell Medical College sier at det helsemessig er smartest å innføre tiltak tidlig i livet, men at også 70-åringer kan forebygge hypertensjon, hjertesykdom, osteoporose og til og med kreft. Han understreker hvor viktig det er å trene, inkludert å trene aerobt og å øke hjertefrekvensen. Dessuten bør man utføre vektbærende aktiviteter slik at man kan styrke skjelettet. Mange er bekymret for sin kognitive tilstand, noe man er mer utsatt for hvis man har metabolsk syndrom. Man bør derfor være observant dersom pasienten har abdominal fedme, høyt blodtrykk, insulinresistens og unormale kolesterolnivåer.
De primære faktorene som påvirker livsalder som er modifiserbare er å ikke røyke, unngå diabetes, fedme og høyt blodtrykk, og å trene regelmessig. Dette viser en studie som har pågått i 25 år og inkluderte 2357 personer. Å leve lenge trenger ikke medføre en byrde for samfunnet, dersom de lever sunt og har et godt liv som er fullverdig både fysisk og kognitivt.
Les mer:
The New York Times Health

