Biomarkører kan fange opp demens
Demens øker i omfang blant de eldre. Dette krever utvikling og validering av biomarkører som kan identifisere lidelsen før det kliniske bildet inntrer. I tillegg til vurdering av risikofaktorer og bildediagnostikk vil molekylære biomarkører ha en viktig rolle.
Evidensgrunnlaget er størst for demens-stadiet, og mindre for de prodromale fasene, og aller svakest i de prekliniske stadiene. Behovet for framtiden vil være å finne markører som kan stadfeste preklinisk sykdom, da det er på dette stadiet en terapeutisk behandling vil være mest effektiv.
Man ser for seg at CSF tau (eller tau-P) og Aβ konsentrasjoner kan representere mer informasjon enn en PET-undersøkelse av amyloid eller glukosestoffskifte. For framtiden mener forskerne at man må ha en standardisert vurdering av pasienten hvor man ser på genetisk risiko, bildediagnostikk og et sett biomarkører. Dette bør være på plass i løpet av det neste ti-året.
Resultater man oppnår ved et slikt test-sett vil kunne gi kunnskap som gjør at man kan se videre på spesifikke mekanismer, som behandlingen kan rettes inn mot.
Les mer:
The Lancet Neurology (abstract)

