Bløtdelsskader på fingre

Diagnose

Anamnese: Skademekanisme sider noe om hva slags skade man kan vente å finne. Vurder faren for seneskade, knusningeskade, fremmedlegme, sirkulasjonsproblemer.

Klinikk: Bevegelighet, tegn til seneskade, hevelse, tegn til infeksjon. Ved sene- eller bruddskader; se tidligere kapittel om skade på hånd og fingre. Røntgen: Ved knusningsskader bør det alltid tas røntgen først, for å utelukke brudd inn i ledd, samt få bedre oversikt over skaden.

Behandling
Det aller viktigste ved kontusjonsskader er å rense sårene skikkelig før suturering forsøkes. Skyll med saltvann, bruk sårbørste, evt pinsett. Dette er helt nødvendig hvis påsydde biter skal kunne gro fast. Dersom det er mye blødning settes en gummistrikk på proksimalt rundt fingeren, strammet opp ved hjelp av en peang e.l gir blodtomhet.

Hvis det er en helt løs bit, eller den kun henger i en skinnfille, er det som oftest et forsøk verdt å legge den på, med enkle holdesuturer langs kanten. Selv om dette skulle falle av seinere, kan det tjene som beskyttelse, til evt. transplantering sekundært.

Hvis tuppen er kuttet av velges som regel okklusjonsbehandling: Revider såret, men fjern minst mulig inntakt vev. Klipp ned fingerknokkelen til nivå med sårkanten eller litt kortere. Legg på en hansketupp med Flamazinsalve. Kontroll etter 2-3 dager, kan ta lang tid. Husk smertestillende. Denne behandlingen kan velges ved fingeramputasjoner ned til midten av distale midtfalang.

Neglseng bør ikke mobiliseres ned over tuppen, dette vil gi en deform negl når denne gror ut igjen. Hvis mer enn halvparten av neglesengen er borte, eller den benete støtten er ødelagt, bør en vurdere å fjerne neglsengen og -roten, for å unngå kloformet neglevekst. En vil som oftest legge på en vaselinkompress primært, samt godt med kompresser og fingerbandasje utenpå. Antibiotikapreparert kompress er vanligvis ikke indisert initialt ved sårskader.

Ved svært forurensede sår
– spesielt med penetrasjon til bein, bør en heller gi systemisk antiobiotikaprofylakse, f.eks. fenoksymetylpenicillin 1+1+2 mill i 7 dager. En bør også vanligvis gi dette ved bittskader – disse blir svært ofte infisert, og som regel av penicillinfølsomme mikrober. Dersom antibiotika ikke gis, må pasienten informeres nøye om å ta ny kontakt ved forverrede lokalsymptomer eller allmennpåvirkning. Send med pasienten antibiotika nok til apoteket åpner, samt noe smertestillende og evt resept på dette. Forberedes på at det blir vondt utover kvelden. På alt annet enn helt rene kutt med kniv eller glass bør en vurdere boosterdose med tetanus (se over).

På alt annet enn helt banale skader tar en gjerne pasienten tilbake etter 3-5 dager til skiftning, bandasjen kan ligge på til da. Ved skiftningen vil en sjekke om evt transplantat har tatt, evt fjerne helt løstliggende hud. Mindre, nekrotiske områder gjør en ikke noe med, dette vil forsvinne etter hvert.

Videre kontroller kan skje på skadepoliklinikk eller hos egen lege, avhengig av avstander osv. Når såret er nesten tørt (ofte ved første kontroll), avslutter en salvebandasjebehandling, og starter grønnsåpebad x 2 (1 ss grønnsåpe kokes i 1 liter vann, fingeren nedi i 15-30 min. og skylle godt under rennende vann etterpå – legge på tørr kompress). Suturene fjernes etter 10-14 dager.

Dyrebitt
Ved ferske dyrebitt er det viktig å huske to ting: Økt infeksjonsfare og mulighet for tetanus (i utlandet også rabies).
•    Innhent data om dyret (art, rase, fysisk og psykisk helse), pasienten (høyrisiko, legemiddelallergi?, tetanu¬svaksin estatus) og rettsmedisinske forhold (omstendigheter omkring skaden).
•    Undersøk sår og omgivelser, funksjoner, evt. skjelettskade.
•    Rens såret grundig med børste og/eller høytrykksskylling med saltvann eller vandig klorheksidin. Revider forsiktig (ansiktsskader bør revideres av plastikkkirurg). De fleste ansiktsskader kan adapteres primært (5-0/6-0-sutur).
•    Generelt rensing og forbinding av såret, men ingen sutur. evt. forsinket lukking etter 3-5 dager. Daglig skift til såret er tørt. Immobiliser og elever skadeområdet.
•    Håndskader krever spesiell aktsomhet og bør ikke sys primært.
•    Vurderingen av behov for tetanus vaksine eller boosterdose skal dokumenteres i journalnotat. Ved indika¬sjon: se Tetanusprofylakse.

Antibiotika
Åpne, overflatiske sår kan primært behandles uten antibiotika.
•    Ukompliserte punktlesjoner behandles profylaktisk med penicillin. Behandlingen må startes omgående. Fortsett 3-5 dager, ytterligere noen dager ved kliniske tegn til infeksjon.
•    For øvrig startes kun ved manifest infeksjon, etter adekvat prøvetaking.
•    Etterkontroll etter 24-48 timer, spesielt etter primærsutur.