Akutte psykoser/ urotilstander
• Senile og presenile psykoser
• Alkoholbetingede psykoser
• Stoff og medikamentbetingede psykoser
•
Psykoser ved andre organiske tilstander Her må man så godt som mulig
behandle grunnlidelsen. Sentrale symptomer er varierende grad av
forvirring og demens. Disse symptomer kan ofte forsterkes av
psykofarmaka, og slik behandling krever derfor forsiktighet. De
funksjonelle tilstandene kan vanligvis bedres vesentlig ved riktig bruk
av psykofarmaka, men den spesifikke antipsykotiske effekt kommer først
etter noen tids behandling. Også ved de funksjonelle psykoser må andre
tiltak som personlig kontakt, psykoterapi, familieterapi og
psykososiale tiltak iverksettes for å få et best mulig resultat. I
somatiske avdelinger foreligger det vanligvis organiske faktorer ved
psykotiske symptomer, enten fordi den organiske faktor er primær eller
fordi en pasient med en funksjonell psykose har en somatisk sykdom,
eller er innlagt på grunn av forgiftning.
PSYKOSER MED AKUTT URO
•
Opptre bestemt, men vennlig. Forsøk å vinne pasientens tillit for å
oppnå best mulig samarbeid. Hvis pasienten er så urolig og aggressiv at
fysiske virkemidler må benyttes for å hindre skade, må fysisk over¬makt
sikres. Eventuelt må forsterkninger tilkalles, om nødvendig politi.
• Still riktig diagnose. Behandling av delir krever eget opplegg.
•
For å bringe tilstanden under kontroll så raskt som mulig, bør det
benyttes store doser nevroleptika som gis relativt hyppig. Både
lavdose- og høydose antipsykotika med antipsykotisk og sterkt dempende
virkning kan benyttes.
• Som tilleggsmedikamenter kan det gis diazepam som injeksjon. (Obs Anexate ved tegn til respirasjonshemning).
• Vurder flatseng på gulvet for å hindre skader (commotio, kutt, brudd).
• For å gi medikamenter under tvang, skal det foreligge en nødvergesituasjon.
PSYKOSER UTEN URO
• Også her er det viktig med det personlige forhold til pasienten.
•
Den medikamentelle behandling bør først og fremst tilstrebe en effekt
som er mest mulig antipsykotisk og minst mulig uspesifikt dempende.
Nevroleptika
Disse har først og fremst
• Spesifikk antipsykotisk virkning
• Spesifikk dempende virkning
• Uspesifikk dempende virkning
Ved behandling av eldre må dosene være små. Ved injeksjon halveres dosene.
Har sterk uspesifikk dempende virkning, moderat spesifikt dempende virkning og moderat antipsykotisk
effekt. Bivirkningene vil særlig være preget av autonom karakter, med tendens til blodtrykksfall.
• Klorpromazin (Largactil). Ofte et godt første valg i denne gruppen. Bredt virkningsspekter ved psykotisk uro. Som startdose 25-50 mg som kan gjentas med 1-2 timers mellomrom om nødvendig. Ellers kan det doseres to ganger daglig. Døgndosene kan variere fra 25-600 mg, avhengig av tilstand og kroppsvekt.
• Klorprotixen (Truxal). Er mindre antipsykotisk enn Largactil, men virker sedativt i små doser. Brukes mere ved angst og urotilstander, ikke så gjerne som første middel ved psykoser. Kraftig antikolinerg virk¬ning. Dosering ved psykoser 200-400 mg fordelt på to doser. Ved lettere angsstilstander 25-250 mg/døgn.
• Levomepromazin (Nozinan, Veractil). Det sterkeste sedativum av alle nevroleptika. Først og fremst aktu¬elt ved svære urotilstander. Ved lettere psykiatriske tilstander 10-100 mg/døgn. Ved psykoser 100-300 mg/døgn fordelt på 2 doser.
Lavdosenevroleptika
Har lav uspesifikk sedativ effekt, moderat til sterk spesifikt dempende og sterk antipsykotisk effekt. Bivirkningene er særlig av ekstrapyramidal type, og består i akutt fase vanligvis av akutte dystonier.
• Haloperidol (Haldol). Dette er ofte første valg ved psykotisk uro og oppstemthet. Det kan gis i form av 5-10 mg hver 1-2 timer. Vanligvis bør ikke haloperidoldosen overstige 30-50 mg dgl. Så snart pasienten blir roligere må dosen reduseres. Etter få dager bør dosen være under 16 mg dgl.
• Olanzapin (Zyprexa). Dette er et av de nyere antipsykotiske medikamentene som kjennetegnes av god antipsykotisk effekt, men mindre bivirkninger. Anbefalt startdose er 5-10 mg dagl. Vanlig vedlikeholdsdo¬se er 5-20 mg daglig. Økning til mer enn 10 mg daglig bør først gjøres etter grundig klinisk vurdering.
• Risperidon (Risperdal). Dette er også et av de nyere antipsykotiske medikamentene. Vanlig startdose er 2 mg første dag, 4 mg andre dag og 6 mg tredje dag. Optimal dose er vanligvis 4-8 mg daglig.
• Perfenazin (Trilafon). Har uttalt antipsykotisk effekt. Dosering: 8-28 mg/døgn fordelt på to doser. Hos eldre begynnes med 4-8 mg/døgn.
Vedlikeholdsbehandling
Hovedprinsippet for slik behandling er lavest mulig dose. Dosene er vesentlig lavere enn det som gis i akutte faser.
Antidepressiva
Disse virker
• Antidepressivt, men effekt først etter 1-3 uker
• Hemningsløsende, med økt psykomotorisk aktivitet
• Uspesifikk sedativ hypnotisk effekt som kommer raskt
Serotoninreopptakshemmere
De har omtrent samme antidepressive effekt som de andre, men er mindre sederende. De kan også anvendes ved endel angstlidelser. Vær oppmerksom på mulige interaksjoner.
• Paroxetin (Seroxat). Normaldosering er 20 mg om morgenen. Dosen kan økes til 30-40 mg/døgn, noe lavere hos eldre.
• Sertralin (Zoloft). Vanlig dose er 50 mg/døgn som engangsdose.
• Citalopram (Cipramil). Vanlig dose er 20 mg/døgn som enkeltdose. Dosen kan økes til 40 mg/døgn ved behov.
• Venlafaxin (Efexor). Venlafaxin hemmer både reopptaket av serotonin og noradrenalin. I tillegg har det en svak hemning av dopaminopptaket. Det har således et noe bredere virkningsfelt enn de andre SSRI-preparatene. Startdose 75 mg daglig fordelt på to doser. Ved behov økes dosen til 150 mg etter en uke. Vanlig maksimaldose er 225 mg daglig.
• Fluvoxamin (Fevarin). Dosering er 100 mg om kvelden. Ved behov kan den økes til 300 mg/døgn. Doser over 150 mg bør deles i to.
Tetracyklisk antidepressivum
• Mianserin (Tolvon). God antidepressiv og sedativ effekt. Vanlig startdose er 30 mg pr. døgn, økende til 60-120 mg.
Tricykliske antidepressiva
På grunn av risiko for alvorlige forgiftninger, bør disse preparater forskrives med forsiktighet.
• Amitriptylin (Sarotex). Forholdsvis sterk sedativ og antikolinerg virkning. Dosering 25-150 mg/døgn fordelt på 1-2 doser.
• Doxepin (Sinequan). Forholdsvis sterk sedativ effekt. Dosering 25-150 mg/døgn fordelt på 1-2 doser.
• Nortriptylin (Noritren). Den antidepressive effekten er meget god. Det har liten sedativ effekt. Dosering 25-150 mg/døgn fordelt på 1-2 doser.
Andre
• Moklobemid (Aurorix) er en monaminoksidase hemmer. Det gis initialt i form av 3-400 mg pr. døgn i to doser. Dosen kan økes til 6-800 mg. pr. døgn. Moderate bivirkninger i form av kvalme, søvnproblemer eller fordøyelsesplager.
• Litium (Lithionitt) brukes både ved manier og dype depresjoner. Det virker både stabiliserende og profylaktisk på stemningssvingninger. Det kan også benyttes i den akutte fasen av mani. Forsiktig dosering med 1 tbl to ganger daglig i en uke, før konsentrasjonsbestemmelse. Det tilstrebes en plasmakonsentrasjon på 0.6-0.8 mmol/l. Det er smalt terapeutisk vindu, og eventuelt livstruende forgiftninger kan oppstå ved overdosering. Behandlingen er en spesialistoppgave.
• Karbamazepin (Tegretol) er et antikonvulsivum som både kan benyttes som krampestillende og stemningsstabiliserende medikament. I psykiatrisk sammenheng brukes det særlig ved alkoholabstinens, vanligvis 200 mg x 3. Det kan også brukes terapeutisk og profylaktisk ved manier eller lignende urotilstander. Vanlig dosering er 400-1600 mg daglig.
