Urinmikroskopi
av Nicolai Wessel, Ingrid Os
—
sist endret
20.07.2008 - 16:33
Stix-undersøkelse
gjøres rutinemessig, men erstatter ikke mikroskopi ved mistanke om
nyre/urinveispatolo¬gi, evt. ved mer uklare tilstander og ved positive
funn ved stixundersøkelse
Gjennomføring
• Vaske-midtstrømsprøve, evt. kateterprøve. Rutineprøver bør tas fra morgenurin.
• Pipettér bunnlaget over i sentrifugeglass. Sentrifugeres i 1500 RPM i 3 min.
• Glasset tømmes raskt, det som da blir igjen i bunnen av glasset.
• tilsettes 1-2 dråper Sternheimer Malbins fargevæske.
• En dråpe legges på objektglasset. Mikroskopér på 10x og 40x, immersjonslinse brukes ikke ved urinmi¬kroskopi. Let etter tyngre elementer langs kanten av dekk-glasset.
Tolkning
All tallmessig kvantitering av urinfunn er usikker pga. variasjon i prepareringen (Henstandstid, sentrifuge¬ring, mengde urin under dekkglasset).
• Plateepitel: Rikelige mengder av dette hos kvinner tyder på vaginal-forurensning, og man kan ikke legge vekt på funn av hvite og røde Ny prøve.
• Røde: Bleke, glatte, mindre enn hvite. Kan få piggeplefasong ved hyperosmolær urin. Normalt 0-1 pr synsfelt (40x etter sentrifugering). Dysmorfe røde (ulik form og størrelse) ses ved glomerulær hematuri
• Hvite: Brunrødlige, vanlige leukocytter eller glitterceller (store bleke celler med kornet innhold). Kjernen kan være vanskelig å se. Normalt 0-2 pr synsfelt (40x etter sentrifugering).Hvis stadig pyuri uten opp¬vekst på Uricult tenk TB, Gc, Chlamydia, trichomonas.
• Bakterier: Bare signifikant hvis samtidig hvite, og helt fersklatt urin (1-3 timer).
• Erytrocytt-sylindre: Viktig funn – tyder på nyrelidelse – spesielt glomerulonefritt. Ofte brungule i fargen, men røde hvis helt ferske. Hvis du ikke samtidig ser masse frie røde – er det IKKE røde-sylindre du ser.
• Leukocytt-sylindre: Mer blålige i farge. Hyppigst pga. pyelonefritt eller interstitiell nefritt.
• Kornete sylindre: Mørkt farget. Ses ved alle typer kronisk NYRE-sykdom, består av degenererte celler (røde eller hvite, evt. tubulusceller). Degenerasjonen kan være mer eller mindre fullstendig, går til slutt over til vokssylindre.
• Hyaline sylindre: Lyst farget. Består for det meste av Tamm-Horsfall protein, litt uregelmessige i form og kan være noe granulerte. En og annen kan ses hos nyrefriske, særlig etter fysiske anstrengelser. Ofte mer tallrike ved nyresykdom og ses sammen med andre typer sylindre.
• Vokssylindre: Sjelden, vokslysaktige – antyder alvorlig nyresykdom.
• Krystaller: Som regel uten betydning, men obs. cystin-krystaller (6-kantete) ved cystinuri og Ca-oksalat¬krystaller (nål- eller konvoluttformete) ved etylenglykolforgiftning. Hvis stix er negativ på blod, og du ser masse, litt mørke «røde» – er det trolig krystaller, ofte urat. Masse krystaller bør kvalifisere til ny prøve.
• Candida: Ligner på RBC, men negativ stix, og ulik størrelse, kan se knoppskyting (budding) og ligge i klaser. Forsvinner oftest spontant, eller ved seponering av kjemoterapi. Krever ingen behandling.
Gjennomføring
• Vaske-midtstrømsprøve, evt. kateterprøve. Rutineprøver bør tas fra morgenurin.
• Pipettér bunnlaget over i sentrifugeglass. Sentrifugeres i 1500 RPM i 3 min.
• Glasset tømmes raskt, det som da blir igjen i bunnen av glasset.
• tilsettes 1-2 dråper Sternheimer Malbins fargevæske.
• En dråpe legges på objektglasset. Mikroskopér på 10x og 40x, immersjonslinse brukes ikke ved urinmi¬kroskopi. Let etter tyngre elementer langs kanten av dekk-glasset.
Tolkning
All tallmessig kvantitering av urinfunn er usikker pga. variasjon i prepareringen (Henstandstid, sentrifuge¬ring, mengde urin under dekkglasset).
• Plateepitel: Rikelige mengder av dette hos kvinner tyder på vaginal-forurensning, og man kan ikke legge vekt på funn av hvite og røde Ny prøve.
• Røde: Bleke, glatte, mindre enn hvite. Kan få piggeplefasong ved hyperosmolær urin. Normalt 0-1 pr synsfelt (40x etter sentrifugering). Dysmorfe røde (ulik form og størrelse) ses ved glomerulær hematuri
• Hvite: Brunrødlige, vanlige leukocytter eller glitterceller (store bleke celler med kornet innhold). Kjernen kan være vanskelig å se. Normalt 0-2 pr synsfelt (40x etter sentrifugering).Hvis stadig pyuri uten opp¬vekst på Uricult tenk TB, Gc, Chlamydia, trichomonas.
• Bakterier: Bare signifikant hvis samtidig hvite, og helt fersklatt urin (1-3 timer).
• Erytrocytt-sylindre: Viktig funn – tyder på nyrelidelse – spesielt glomerulonefritt. Ofte brungule i fargen, men røde hvis helt ferske. Hvis du ikke samtidig ser masse frie røde – er det IKKE røde-sylindre du ser.
• Leukocytt-sylindre: Mer blålige i farge. Hyppigst pga. pyelonefritt eller interstitiell nefritt.
• Kornete sylindre: Mørkt farget. Ses ved alle typer kronisk NYRE-sykdom, består av degenererte celler (røde eller hvite, evt. tubulusceller). Degenerasjonen kan være mer eller mindre fullstendig, går til slutt over til vokssylindre.
• Hyaline sylindre: Lyst farget. Består for det meste av Tamm-Horsfall protein, litt uregelmessige i form og kan være noe granulerte. En og annen kan ses hos nyrefriske, særlig etter fysiske anstrengelser. Ofte mer tallrike ved nyresykdom og ses sammen med andre typer sylindre.
• Vokssylindre: Sjelden, vokslysaktige – antyder alvorlig nyresykdom.
• Krystaller: Som regel uten betydning, men obs. cystin-krystaller (6-kantete) ved cystinuri og Ca-oksalat¬krystaller (nål- eller konvoluttformete) ved etylenglykolforgiftning. Hvis stix er negativ på blod, og du ser masse, litt mørke «røde» – er det trolig krystaller, ofte urat. Masse krystaller bør kvalifisere til ny prøve.
• Candida: Ligner på RBC, men negativ stix, og ulik størrelse, kan se knoppskyting (budding) og ligge i klaser. Forsvinner oftest spontant, eller ved seponering av kjemoterapi. Krever ingen behandling.
