Urininkontinens

Urininkontinens defineres som en ufrivillig urinavgang som kan påvises objektivt og som er et sosialt eller hygienisk problem. Det er et svært vanlig problem med en prevalens på 10% blant kvinner og 3% hos menn. Inkontinens deles vanligvis inn i følgende hovedtyper:

Stressinkontinens
Urinlekkasje ved anstrengelse og bruk av bukpressen
•     genuin stressinkontinens: Forekommer bare hos kvinner. Urethra er hypermobil og glir ned slik at det økte intraabdominale trykket i mindre grad lukker urethra.
•     urethral sfinkterinsuffisiens = kontinuerlig inkontinens: Selve urethraveggen er skadet. Sees oftest posto¬perativt. Lukkefunksjonen kan være så dårlig at svært lite “stress» er tilstrekkelig, slik at inkontinensen blir kontinuerlig. Forekommer sjelden.

Urgeinkontinens
Imperiøs vannlatningstrang som ikke kan hemmes.
•     irritativ/symptomatisk: ved cystitt, blæresten, blæretumor, prostatacancer.
•     obstruktiv: avløpshinder (oftest prostatahyperplasi) kan føre til motorisk hyperaktvitet og en detrusorin¬stabilitet.
Andre typer
•    Nevrogen: Manglende sentral hemning av miksjonsrefleksen gir en detrusorhyperrefleksi. Sees ved apop¬leksi, parkinsonisme, MS, cerebrale skader.
•    Overflowinkontinens (ischuria paradoxa): Ved avløpshinder eller blæreparese.
•    Strukturell/ekstraurethral inkontinens: Ved ektopisk munnende ureter, fistler (vesikovaginale, ureterova¬ginale).
•    Refleksinkontinens: En autonom miksjonsrefleks som kommer etter medullaskade. Oftest vil problemet isteden være urinretensjon pga. detrusor-sfinkter-dyssynergi som gir overflowinkontinens, obstruksjons¬problemer og infeksjoner
•    Blandingsinkontinens: Oftest en blanding av stress og urge

Anamnese
Inkontinens: grad av inkontinens (bleiebruk),i søvne eller om dagen, ved anstrengelse, hoste, nys eller latter. Vannlatingsvaner og væskeinntak. Nevrologisk sykdom. Diabetes Mellitus, Tidligere operasjoner.

Klinisk undersøkelse
•     Perkusjon og palpasjon av blæren. Rektaleksplorasjon og undersøkelse av prostata hos menn. GU hos kvinner. Urinundersøkelse.
•     Perinealnevrologi: Sensibilitet i ridebukseområdet. Sfinkter ani: hviletonus, voluntær kontraksjon, reflekser (hoste, anal, anokutan, bulbocavernosus).

Supplerende undersøkelser
Blodprøver
•     Hb, kreatinin.
•     Bleieveiing, miksjonsliste, IPSS (International Prostate Symptom Score), stresstest, cystometri, flowmetri, simultan urethrocystometri, trykk-flowmåling, residualurin måling
•     Cystoskopi for å utelukke lokale faktorer, evt. urografi, MUCG (Miksjonsuretrocystografi)

Behandling
•    Bleier. Obs refusjonsmuligheter! (§ 3)
•    Stress: bekkenbunnsøvelser, fenylpropanolamin (alfa-reseptor-agonist) og østrogener, elektrostimulering, suprapubisk urethracystopeksi-TVT.
•    Urge: antikolinergikum (tolterodin; tar -3 uker før effekt), elektrostimulering, ileocystoplastikk kombi¬nert med selvkateterisering. Biofeedback trening.
•    Overflow: selvkateterisering =RIK, evt TUR-P.