Kramper

Generaliserte tonisk-kloniske anfall (GTK anfall) sees hyppigst ved epilepsi, men forekommer også ved infeksjoner, hypoglykemi, elektrolytt-forstyrrelser (hypokalsemi), abstinens, intoksikasjon, cerebrale katastrofer og tumores. Disse mulighetene må alltid vurderes, og særlig hos pasienter uten kjent epilepsi.

Behandling
Kramper med varighet på <5 min krever vanligvis ingen behandling. Hovedpoenget er å hindre at pasienten skader seg fysisk. Ved lengre varighet er det fare for hjernehypoksi med irreversibel skade, og behandling må startes.

• Diazepam (Vival, Stesolid) er svært ofte effektivt alene. Dosering: 5-10 mg langsomt intravenøst, evt gjentatt etter noen minutter inntil 40-50 mg eller mer i løpet av 1/2 -1 time avhengig av responsen. Barn: 0,2-0,5 mg/kg. Vær oppmerksom på risikoen for respirasjonshemning, evt respirasjonsstans, som kan komme ved lave doser (< 10 mg), særlig hos gamle. Rektaladministrasjon er et alternativ ved manglende intravenøs tilgang – f.eks. hos barn. Bland i tilfelle ut til totalvolum på 10ml, f.eks. med NaCl.

• Fenytoin (Epinat) kan gis med hurtigmetning av kroppens fordelings-volum. Dosering: 250 mg intrave¬nøst, ikke raskere enn 50 mg/min (virker på hjertet), gjentatt etter 15 – 30 minutter hvis anfallet ikke brytes. Ved god effekt, gjentas dosen med noen timers mellomrom til metning i løpet av første døgn (anslagsvis 1000-1500 mg for en voksen person på 70kg). Obs. Vevsirriterende (bruk stor vene) og må ikke blandes med andre medikamenter.

Andre alternativ er tilgjengelig hvis en ikke kommer til målet med disse medikamentene, f.eks. barbituratnarkose – det er imperativt å stanse vedvarende kramper.

Status epilepticus

Ved status epilepticus (gjentatte anfall uten oppvåkning mellom anfallene eller langvarige anfall) er det spesielt viktig med rask og aggressiv behandling. Ved terapisvikt ved bruk av diazepam, evt rivotril, og fenytoin, gis barbiturat. Ved utvikling av post-ictalt hjerneødem kan gjentatte mannitol støt være nyttig (NB blære¬kateter).