Gallestein

Galleblæresteiner påvises ofte tilfeldig. Asymptomatiske konkrementer i galleblæren er så hyppig at en må overveie andre årsaker til pasientens symptomer selv om galleblærestein påvises (på samme måte som ved hemorrhoider og divertikler) Gallegangsstein dannes oftest i galleblæren og glir over i d. koledochus sekundært, men de kan også dannes primært i gallegangen, også hos kolecystektomerte pasienter. Duodenaldivertikler og bakteriell overvekst i tarm disponerer for steindannelse.

Klinisk undersøkelse
Galleblærestein: Smerteanfall, fettintoleranse, ømhet under høyre costalbue, evt. kolecystittanfall Gallegangsstein: Smerteanfall, lys avføring, mørk urin, ikterus- eller pancreatittepisoder

Supplerende undersøkelser
• Bilirubin, ALP, ALAT, (ASAT), amylase.
• Ultralyd lever/galleveier: Viser galleblærestein og dilatasjon av galleveiene, men er en dårlig metode for å påvise gallegangsstein direkte.
• MRCP er førstevalg for diagnostikk. ERCP velges der det er kjent gallegangsstein og klinikk på obstruksjon som tilsier papillotomi og steinekstraksjon.

Behandling
80% av pasientene har ingen plager, asymptomatisk galleblæresten skal ikke behandles. Ved flere stenanfall, kolecystitt eller pancreatitt tilrås kolecystektomi.  Ved positive kriterier på gallegangsstein (lys avføring, mørk urin, ikterus/pancreatittepisoder, forhøyet bili rubin, ALP, ALAT) vurderes ERCP, evt. papillotomi. Kolecystektomi kan bli aktuelt senere.