Bukskader

Hovedformålet med diagnostikk og evaluering av bukskader er å avklare hvorvidt pasienten skal laparosko-

peres/tomeres eller observeres. Mange bukskader kan håndteres konservativt, men forsinket laparotomi kan ha alvorlige konsekvenser, først og fremst blødningssjokk og peritonitt. Initialtiltak hos alvorlig skadde, evt. multitraumatiserte pasienter
• ABC, evt intubasjon, kunstig ventilasjon, transfusjoner.
• Kort, målrettet anamnese og status presens.
• Initialbehandling snarest mulig, f.eks.thoraxdren, ventrikkelsonde, blærekateter, evt. eksplorativ laparotomi hvis klinikken ikke tillater ytterligere ventetid.
• Definitiv diagnose og videre kartlegging.

Anamnese
• Husk å innhente informasjon fra pårørende, medpassasjerer, tilskuere e.l., pasienten selv kan være for dårlig til å gi adekvat informasjon om skademekanismen.
• Få også frem evt. endringer i tilstanden fra skaden skjedde.
• Premorbid status, viktige sykdommer, medikamenter og allergier har betydning.

Klinisk undersøkelse
Generell vurdering – særlig med tanke på truende eller manifest blødningssjokk:
• kald, blek, klam hud.
• rask, svak puls.
• nedsatt bevissthetsnivå.

Skaff deg oversikt over alle skader: Kle helt av pasienten – inspiser med tanke på kontusjoner, hematomer, stikk/kuttmerker, abnorm bevegelighet. Komatøse pasienter som ikke er i stand til å angi smerter mŒ undersøkes ekstra nøye.

Spesifikk undersøkelse av abdomen:
• OBS tilliggende områder (thoraxstikkskader, bekkeninstabilitet, lave costafracturer med milt/leverlacerasjon, refererte skuldersmerter, radierende smerter til underekstremitetene.
• Ubevegelig abdomen kan bety peritoneal irritasjon (defense kan mangle hos komatøse pasienter).
• Manglende tarmlyd kan være et alvorlig tegn, men er usikkert ved skader.
• Rektal eksplorasjon: Kjenn etter prostata, evt løse bekkenfragmenter, og ømhet i fossa rectovesicalis. Blod på hansken?

Supplerende undersøkelser
• Blodprøver gir begrenset diagnostisk informasjon, men har betydning preoperativt, med tanke på optimalisering av forholdene: Hb, SR, hvite, Trc, CRP, Na, K, albumin, NT, amylase, kreatinin, glukose, ASAT, ALAT, bilirubin. Blodgruppe/screening.
• Ultralyd abdomen: Vil raskt kunne påvise fri væske og større parenkymskader.
• CT abdomen m/kontrast: Gir god oversikt over parenkymskader, særlig retroperitonealt.
• Rtg thorax og oversikt abdomen hører med i kartleggingen, evt. også røntgen av bekken og urografi avhengig av øvrige funn.
• Urin: Stix og helst mikroskopi – først og fremst med tanke på hematuri.
• EKG, preoperativt og med tanke på evt. hjertekontusjon. Peritoneal lavage: Lav sensitivitet ved retroperitoneale skader. Gjøres ikke ved graviditet, forsiktighet ved adheranserisiko. Ultralyd, evt CT abdomen må gjøres først. 

Behandling
• Skuddskader, eksplosjonsskader mot abdomen, stikkskader med positive kliniske tegn på peritoneal perforasjon skal laparotomeres.
• Lukkede skader med holdepunkter for betydelig blødning eller peritonitt skal laparotomeres.
• Øvrige skader kan evt. kartlegges med ytterligere billeddiagnostikk før en tar stilling til operasjonsindikasjonen.