Ascitestapping
av Lars Aabakken
—
sist endret
19.07.2008 - 21:58
Ascitestapping
er en aktuell prosedyre både diagnostisk og terapeutisk, men ved svær
ascites tilstreber en medisinsk behandling primært. Tapping av
ascitesvæske gir betydelig tap av albumin og andre stoffer pasienten
trenger, det øker risikoen for leverencefalopati, og det gir raskere
reproduksjon av ascitesvæske (pga redusert mottrykk. )
Indikasjoner
• Diagnostisk ved peritonealeksudat av ukjent årsak.
• Terapeutisk ved svær ascites. Dette er å betrakte som ren palliativ behandling, og er bare aktuelt ved truende ruptur av navlebrokk, utålelig sprengfølelse, eller betydelig respiratorisk besvær pga. høystand av diafragma.
Kontraindikasjoner
Ingen absolutte, men ved tidligere laparotomier med mulighet for adheranser bør en vurdere å gjøre tappingen ultralydveiledet. Det samme gjelder diagnostisk tapping når det foreligger kun små mengder væske i bukhulen.
Gjennomføring
• Innstikket legges vanligvis i flanken, omtrent i nivå mellom navlen og symfysen. Perkuter væskenivå!
• Grundig huddesinfeksjon med Klorhexidin eller jod.
• Lokalanestesi i huden med xylocain.
• Flere typer nål er aktuelt. Noen steder brukes et spesielt ascitestappesett med en grov nål med troicar. Denne kobles til et treveissett med stor aspirasjonssprøyte der du tapper ut væske på samme måte som ved pleuratapping.
Under beskrives en litt mer tidkrevende, men trolig mindre risikabel metode:
• Innstikk med grov (brun) venekanyle. Fjern mandrengen på vanlig måte (pass deg for sprut!) og koble til et tomt infusjonssett.
• Klipp av den andre enden av infusjonssettet slik at du fjerner dråpekammeret. Legg denne enden av slang-en ned i en bøtte som du setter på gulvet.
• Fiksér venekanyleen godt mot huden, støtt den evt. opp med en kompress hvis du får knekk på plastrøret.
• Følg med på væskemengden, du bør vanligvis ikke tappe ut mer enn 1,5-2 liter i en seanse (det tar anslagsvis 5-10 minutter).
• Fjern venekanyleen og sett over en tykk kompress. Obs. mulighet for lekkasje og gjennomtrekking av kompressen.
Tolkning
Vanligvis er væsken strågul og serøs. Blod og blakket væske noteres.
Prøvetaking ved diagnostisk tapping
• Dyrkningsprøver til bakteriologi og TB.
• Cytologisk prøve.
• ev. andre analyser (Hb, amylase).
Indikasjoner
• Diagnostisk ved peritonealeksudat av ukjent årsak.
• Terapeutisk ved svær ascites. Dette er å betrakte som ren palliativ behandling, og er bare aktuelt ved truende ruptur av navlebrokk, utålelig sprengfølelse, eller betydelig respiratorisk besvær pga. høystand av diafragma.
Kontraindikasjoner
Ingen absolutte, men ved tidligere laparotomier med mulighet for adheranser bør en vurdere å gjøre tappingen ultralydveiledet. Det samme gjelder diagnostisk tapping når det foreligger kun små mengder væske i bukhulen.
Gjennomføring
• Innstikket legges vanligvis i flanken, omtrent i nivå mellom navlen og symfysen. Perkuter væskenivå!
• Grundig huddesinfeksjon med Klorhexidin eller jod.
• Lokalanestesi i huden med xylocain.
• Flere typer nål er aktuelt. Noen steder brukes et spesielt ascitestappesett med en grov nål med troicar. Denne kobles til et treveissett med stor aspirasjonssprøyte der du tapper ut væske på samme måte som ved pleuratapping.
Under beskrives en litt mer tidkrevende, men trolig mindre risikabel metode:
• Innstikk med grov (brun) venekanyle. Fjern mandrengen på vanlig måte (pass deg for sprut!) og koble til et tomt infusjonssett.
• Klipp av den andre enden av infusjonssettet slik at du fjerner dråpekammeret. Legg denne enden av slang-en ned i en bøtte som du setter på gulvet.
• Fiksér venekanyleen godt mot huden, støtt den evt. opp med en kompress hvis du får knekk på plastrøret.
• Følg med på væskemengden, du bør vanligvis ikke tappe ut mer enn 1,5-2 liter i en seanse (det tar anslagsvis 5-10 minutter).
• Fjern venekanyleen og sett over en tykk kompress. Obs. mulighet for lekkasje og gjennomtrekking av kompressen.
Tolkning
Vanligvis er væsken strågul og serøs. Blod og blakket væske noteres.
Prøvetaking ved diagnostisk tapping
• Dyrkningsprøver til bakteriologi og TB.
• Cytologisk prøve.
• ev. andre analyser (Hb, amylase).
