Innledning
Som
turnuslege får du ofte den svært viktige oppgaven med å ta imot
pasienter som innlegges på sykehus. Denne oppgaven blir dessverre svært
ofte sett på som en lite interessant og kjedelig rutineoppgave.
Imidlertid er anamneseopptaket og den kliniske undersøkelsen som
gjennomføres ved innleggelsen kanskje den mest systematiske generelle
gjennomgangen pasienten får under hele sitt sykehusopphold og den
legger ofte mange av premissene for videre diagnostikk og behandling.
Både ut fra hensynet til pasienten og av hensyn til kostnader for
sykehuset er det av stor betydning at en korrekt diagnose stilles med
minst mulig risiko og med færrest mulig ressurser. Turnuslegens oppgave
blir derfor å legge opp en diagnostisk strategi som fører til målet med
så få supplerende undersøkelser som mulig. Dessverre tas det på et
tidlig tidspunkt i bruk avansert tekniske undersøkelser. Utviklingen
går i retning av mindre bruk av kliniske ferdigheter/undersøkelser.
Nyutdannede leger mister tillit til egne kliniske ferdigheter og føler
seg i stadig større grad avhengig av tilleggsundersøkelser for å føle
seg trygge. Falsk positive resultater på unødvendige prøver medfører
betydelige ekstrakostnader. Dersom kandidaten i journalopptaket stiller
de riktige spørsmålene og gjennomfører de rette undersøkelsene i
forhold til den aktuelle problemstillingen, vil overordnede leger også
raskt kunne vurdere om pasienten er adekvat utredet i forhold til
supplerende undersøkelser.
Vi mener det er nødvendig med en
høy grad av systematikk i journalopptaket dersom journalene skal bli av
god kvalitet i en hektisk arbeidssituasjon. Samtidig må journalopptaket
skreddersys til den aktuelle situasjonen. Det blir sentralt å spørre
riktig og gjøre de riktige undersøkelsene for å gjøre arbeidet med
journalen minst mulig tidkrevende men samtidig uten å utelate
vesentlige spørsmål eller undersøkelser. En hjelp til dette kan være å
tenke nøye gjennom f. eks hva som hører med dersom problemstillingen er
relatert til hjerte/kar, på forhånd. Noen pasienter kommer inn med en
avklart problemstiling, men i mange tilfeller er det ikke slik, og hvis
pasienten kommer inn i feil diagnostisk spor kan det ta lang tid og
mange negative prøver før man tenker på nytt. Den gjennomgangen som
gjøres av turnuskandidaten kan i noen tilfeller være det som trengs for
å unngå den typen blindspor, som blir mer vanlig jo mer spesialisert
sykehusets avdelinger er. Dette taler for et åpent sinn og bredt anslag
ved innkomstundersøkelsen. Det er meningen at man i løpet av
turnustjenesten skal utvikle gode rutiner for mottak av pasienter. Vi
ønsker ikke at alle skal følge samme skjema. – Det viktigste er at den
enkelte er bevisst og kritisk til sine egne rutiner. Det er alt for
enkelt å raskt falle inn i et mønster som ikke er gjenstand for
utvikling og korreksjon.
Vi presenterer et forslag til en
basisjournal for indremedisin og kirurgi. Denne inneholder spørsmål og
undersøkelser som «alltid» skal være med i et journalopptak. Boken
bygger videre på denne basisjournalen med egne spørsmål og kliniske
undersøkelser i tilknytning til hvert organsystem. Vi har forsøkt å
dekke de fleste spørsmål og undersøkelser som kan være aktuelle for
hver enkelt organsystem. Det vil derfor vanligvis være flere punkter
som kan utelates, avhengig av den aktuelle problemstillingen.


