Mikrobiologisk prøvetaking
Prøvetaking og forsendelse
•
Utstyr til – og prosedyrer for prøvetaking kan variere mye fra sykehus
til sykehus, avhengig av hvilke analyser som er tilgjengelige internt,
hvilke forsendelsesrutiner man har osv. Gjør deg kjent med rutinene der
du er, hvor de enkelte mediene lagres, senderutiner, frister o.l.
•
Alle prøver skal merkes med pasientens navn, fødselsdato,
prøvetakingsdato og materiale/prøvetakingssted. Unngå å merke lokk,
esker e.l. som kan atskilles fra selve prøven.
• Vær nøyaktig
ved utfylling av rekvisisjonsskjema, husk problemstilling! De aller
fleste laboratorier krever ett skjema pr. analyse.
Mikrobiologiske prøver
Bakteriologiske prøver
•
Blodkulturer: Vurder alltid behovet for blodkulturer i tillegg til evt.
stedspesifikk prøvetaking. Det tas rutinemessig 2 blodkultursett. Ett
sett består av 1 aerob + 1 anaerob blodkulturflaske. (Sopp eller
mykobakteriedyrkning tas på egne dyrkningdmedier ved spesielle
indikasjoner). Som regel tas 2 sett ved 2 ulike venepunksjoner. Når det
haster eller det er vanskelig å finne vener kan begge sett tas ved
samme stikk.Unntak fra denne regelen er endokarditt, der det er
ønskelig med 3 blodkultursett, tatt med noe tidsintervall fra få
minutter til timer-avhengig av den kliniske situasjonen.
•
Neseprøver tas enklest med en tynn, bøyelig ståltråd kledd med vatt
øverst. Vattpenselen føres forsiktig horisontalt inn til den støter mot
bakre vegg, der den så bør ligge noen sekunder for å suge opp sekret.
Settes så i transport medium.
• Halsprøve: Bomullspenselen strykes over bakre farynxvegg, evt. tonsiller. Prøven settes i transportmedium.
•
Ekspektorat forsendes også på denne måten. Hvis praktisk mulig bør
ekspektoratprøver innhentes om morgenen, da er det som regel mest å få
opp. Prøven oppbevares i kjøleskap inntil forsendelsen kan skje.
•
Puss, sekret, pleuravæske, leddaspirat e.l. sprøytes vanligvis fra
punksjonssprøyten direkte ned i sterilt prø¬veglass med tett kork.
Forutsetningen her er altså at du har så mye materiale at det ikke vil
tørke inn.
• Anaerob prøve. Kan være aktuell f.eks. ved
abscesser. Ved rikelig prøvemateriale fylles et sterilt prøveglass slik
at det ikke er større mengder luft igjen under tettsittende lokk.
Alternativt kan materiale aspireres i sprøyte som tettes forsvarlig og
festes med tape mot et fast underlag. Sparsomt materiale kan sendes med
kullpensel på transport medium.
• Klamydia: Prøver tas på
dertil bestemt vattpensel og forsendes i spesialmedium Ved samtidig
prøvetaking med kullpensel må klamydiaprøven tas først (f.eks. ved
cervix prøvetaking)
• Gonokokker: Kullpensel brukes ved prøver fra cervix-sekret,øyesekret eller hals. Prøven settes i transport-medium.
•
Avføringsprøver til undersøkelse mhp enteropatogene bakterier
(Salmonella, Shigella, Campylobacter, Yersinia) sendes på
glycerolmedium i spesielle prøveglass med skje i korken. Ved diaré og
mistanke om
pseudomembranøs kolitt bør det sendes separat prøve til påvisning av Clostridium difficile toksin,denne
sendes uten tilsetning.
• Avføringsprøver til undersøkelse på parasittegg/cyster sendes på prøveglass tilsatt formalin.
•
Mikroskopi (av litt feces oppslemmet i saltvann) kan være aktuelt for
å påvise tropozoitter, f.eks. ved amøbedysenteri eller giardiasis.
Dette må gjøres straks etter defekasjon på varm avføring.
Tuberkulose
Prøvemateriale
sendes på rene glass uten tilsetning hvis det er tilstrekkelig mengde
til at det ikke tørker ut, tilsett evt. noen dråper saltvann. Husk å be
om evt. direkte påvisning av mykobakterier ved mikroskopi. Ved hjelp av
PCR teknikk kan M. tuberculosis komplekset påvises i løpet av få dager.
Dyrkning og resistensbe¬stemmelse tar 2-6 uker.
Sopp
Sendes
til dyrkning som bakteriologiske prøver, men i tillegg er det ofte
aktuelt med prøver fra negler, hår eller hud. Hvis materialet er
sparsomt, kan dette legges mellom to objektglass som tapes tett sammen.
Mer rikelig materiale kan sendes i sterilt prøveglass. Dyrkning av sopp
kan ta uker.Til direkte mikroskopi legges litt av materialet på et
objektglass, noen dråper 10-30% KOH (kalilut) dryppes på, og preparatet
varmes forsiktig opp over gassflamme (skal ikke koke).
Virus
Enkelte
virus, f.eks Herpes simplex, Varicella zoster og enterovirus kan
påvises ved hjelp av PCR-f.eks. I spinalvæske. Annet aktuelt
prøvemateriale kan dyrkes på virus: hals/nesesekret, feces,
vesikkelvæske eller spinalvæske, avhengig av problemstilling.
Penselprøver tas med vattpensel uten kull. Sendes på virus
transportmedium eller på sterilt glass hvis det ikke er fare for
inntørking (fecesprøver, spinalvæske). I evt. ventetid må prøven stå i
kjøleskap.
Stadig flere virus lar seg påvise ved enkle serologiske tester. Dette er følsomme og helt spesifikke tester på enkeltagens. De tilgjengelige testene varierer fra sykehus til sykehus,og du må ha spesifikk mistanke til det enkelte agens for å ha nytte av disse prøvene.
Histologiske prøver
Dette dreier seg i alt vesentlig om biopsier eller andre typer fast vevsmateriale, som sendes tilsatt 4 % for¬malin. Enkelte ganger kan andre medier være aktuelt, f.eks. saltvann ved immunhistokjemiske undersøkelser (f.eks. lymfeknutebiopsier eller slimhinnebiopsier med spm om lymfom).
Cytologiske prøver
Aspirat av større mengder kan sendes på sterile, lufttette prøveglass, mindre mengder materiale strykes ut på objektglass som umiddelbart fikseres med egnet fiksasjonsmedium (Cyto-Spray, Cyto-Fix, Spray-Fix e.l.). Angi fixativ!. Se eget kapittel om cytologi fra cervix uteri.
