Febris causa ignotae
av Elisabeth von der Lippe
—
sist endret
20.07.2008 - 15:35
Diagnosen
henspeiler på pasienter med feber i mer enn 3 uker uten avklart
diagnose. Diagnostikk og utredning retter seg mot tre hovedgrupper av
årsaker:
• Infeksjon.
• Immunologisk sykdom.
• Malignitet.
Anamnese
Anamnesen er viktig og bør gjentas for å få fram forløp, grad og variasjoner over tid, dessuten mulige etiologiske faktorer, f.eks dyrekontakt, reiseanamnese, kontakt med toksiske substanser, alkoholforbruk, nøyaktig medikamentanamnese etc. Av alle undersøkelser du gjør er anamnesen den aller viktigste!
Status presens
Pasientundersøkelsen bør gjentas med spesiell vekt på vekttap, øyenfenomener, utslett, bilyder over cor, lymphadenitt, bakterielle embolier i hud eller retina, eller andre organmanifestasjoner som kan ha oppstått og være veiledende for den videre utredning. Det bør gjennomføres en nøye måling av puls og temperatur 2 ganger daglig, eventuelt under overvåkning for å stadfeste febertilstanden. Obs. høyt pulstrykk og aortainsuffisiens!
Andre undersøkelser
Den videre utredning bør fokuseres ut i fra klinisk mistanke. Følgende prosedyrer og prøver kan være aktuelle men bør rekvireres med kritisk sans.
• Urinmikroskopi.
• Mikrobiologiske dyrkningsprøver av suspekte infeksjonsfoci, urin og blodkulturer. Tb-dyrkning av ekspektorat og urin. BAL, malariautstryk.
• Serologiske prøver: AST, ASTA, lues-serologi, brucella, CMV, mononucleose, HIV, mycoplasma, chlamydia, toxoplasma, Borrelia, hepatitt B, C,
• Andre laboratorietester Hb, hvite med differensialtelling, eosinofile, SR, CRP, albumin, ALAT, ALP, kreatinin, proteinelectroforese, eventuelt kvantitering av immunglobuliner, ANA, Waaler og latex, CK, LD, caneer-markører, Mantouxprøve.
• Biopsier av henholdsvis benmarg, temporalisarterie, hud og muskel, samt eventuell lymfeknute. Det bør
foretas eventuelt både dyrkning og histologisk undersøkelse av biopsier. Røntgenundersøkelser av thorax, tenner, bihuler, galle og urinveier, samt eventuelt gjennomgang av GI-traktus. Ultralyd lever og urinveier. CT av abdomen eventuelt cerebrum. Scintigram av lunger, eventuelt skjelettscintigrafi med tanke på infeksjonsfoci. Ekko/Doppler-undersøkelse med henblikk på endokarditt, evt. transøsofagalt (TEE). Lymfografi evt. flebografi.
Henvisning til gynekologisk undersøkelse og eksplorasjon av det lille bekkenet, eventuelt laparoskopi.
Behandling
Behandling bør utsettes til diagnosen er klar. Hos kritisk syke kan man imidlertid av og til bli nødt til å starte terapeutiske forsøk. Det kan være aktuelt med antibiotisk behandling, steroider eller annet i henhold til mistanke.
• Infeksjon.
• Immunologisk sykdom.
• Malignitet.
Anamnese
Anamnesen er viktig og bør gjentas for å få fram forløp, grad og variasjoner over tid, dessuten mulige etiologiske faktorer, f.eks dyrekontakt, reiseanamnese, kontakt med toksiske substanser, alkoholforbruk, nøyaktig medikamentanamnese etc. Av alle undersøkelser du gjør er anamnesen den aller viktigste!
Status presens
Pasientundersøkelsen bør gjentas med spesiell vekt på vekttap, øyenfenomener, utslett, bilyder over cor, lymphadenitt, bakterielle embolier i hud eller retina, eller andre organmanifestasjoner som kan ha oppstått og være veiledende for den videre utredning. Det bør gjennomføres en nøye måling av puls og temperatur 2 ganger daglig, eventuelt under overvåkning for å stadfeste febertilstanden. Obs. høyt pulstrykk og aortainsuffisiens!
Andre undersøkelser
Den videre utredning bør fokuseres ut i fra klinisk mistanke. Følgende prosedyrer og prøver kan være aktuelle men bør rekvireres med kritisk sans.
• Urinmikroskopi.
• Mikrobiologiske dyrkningsprøver av suspekte infeksjonsfoci, urin og blodkulturer. Tb-dyrkning av ekspektorat og urin. BAL, malariautstryk.
• Serologiske prøver: AST, ASTA, lues-serologi, brucella, CMV, mononucleose, HIV, mycoplasma, chlamydia, toxoplasma, Borrelia, hepatitt B, C,
• Andre laboratorietester Hb, hvite med differensialtelling, eosinofile, SR, CRP, albumin, ALAT, ALP, kreatinin, proteinelectroforese, eventuelt kvantitering av immunglobuliner, ANA, Waaler og latex, CK, LD, caneer-markører, Mantouxprøve.
• Biopsier av henholdsvis benmarg, temporalisarterie, hud og muskel, samt eventuell lymfeknute. Det bør
foretas eventuelt både dyrkning og histologisk undersøkelse av biopsier. Røntgenundersøkelser av thorax, tenner, bihuler, galle og urinveier, samt eventuelt gjennomgang av GI-traktus. Ultralyd lever og urinveier. CT av abdomen eventuelt cerebrum. Scintigram av lunger, eventuelt skjelettscintigrafi med tanke på infeksjonsfoci. Ekko/Doppler-undersøkelse med henblikk på endokarditt, evt. transøsofagalt (TEE). Lymfografi evt. flebografi.
Henvisning til gynekologisk undersøkelse og eksplorasjon av det lille bekkenet, eventuelt laparoskopi.
Behandling
Behandling bør utsettes til diagnosen er klar. Hos kritisk syke kan man imidlertid av og til bli nødt til å starte terapeutiske forsøk. Det kan være aktuelt med antibiotisk behandling, steroider eller annet i henhold til mistanke.
