Kardial Synkope
av Bjørn Bendz
—
sist endret
09.07.2008 - 21:20
Kortvarig
bevisstløshet pga generell cerebral ischemi. Aktuelle
differensialdiagnoser: Epilepsi, hyperventilasjon, TIA, hypoglykemi,
vasovagal synkope, "nitro-synkope"
Årsaker
• Arytmi: Takykardi, bradykardi, takybradysyndrom, sinus caroticussyndrom o.l. (m/BT-fall)
• Hypotensjon: Refleks-, ortostatisk, hypovolemisk ( m/takykardi), sympaticus-dysfunksjon (ikke takykardi), idiopatisk (Shy-Dräger), aortastenose (AS), hypertrofisk kardiomyopati (HCM), Fallot. Lungeemboli – synkope kan ofte være debutsymptom.
Diagnostikk
Klinikk
Grundig anamnese: evt. prodromer, utvikling, stilling/situasjon hvor synkopen oppstår. Varighet av synkopen, oppvåkning, ledsagesymptomer og evt. sequele. Tidligere tachykardianfall? Nøye kartlegging av medikamenter og provoserende faktorer. Nitroglycerininntak? Ved mistanke om hyperventilasjon: provokasjonsforsøk. Ved mistanke om ventrikkeltakykardi: kontakt kardiologisk bakvakt akutt, arytmisentret elektivt.
Blodprøver
Hb, Na, K, Ca, albumin, Mg, glukose (fastende), troponin, CK-MB
Andre undersøkelser
• EKG
• Blodtrykk liggende/stående (etter 3 minutter)
• Telemetri
• Ekko-doppler: Ved mistanke om AS, HCM, pulmonalstenose eller hjertesvikt
• 24 timers EKG (kan evt. gjentas ved svært suspekt klinikk)
• «Tilt-test» (passivt skråleie 80° med BT og EKG-monitorering 10 minutter, kfr. Hjertelaboratoriet).
• EEG (gir lite som rutine us.)
• Doppler av halskar ved TIA
• Implantasjon av subkutan rytmeovervåker (Revealx) etter avtale med Arytmisentret.
Behandling
• Pacemaker ved bradykardier/SA-blokk/AV blokk
• Defibrillator/antiarytmika/revaskularisering/ablasjon er aktuelt ved takykardiutløste synkoper.
•Vagusbetingede synkoper: Ikke-selektiv betablokker kan være aktuelt, en sjelden gang pacemaker. Ofte kan respekt for prodromer være nok. Rikelig hydrering, bruk av muskelpumpen og evt ståtrening («tilt-trening») anbefales ofte.
Ofte finner en ingen forklaring på synkopen. Evt videre oppfølging må da avhenge av klinikk og sosiale implikasjoner. Prognosen ved syncope av ukjent årsak er god quo ad vitam.
NB! En alvorlig synkope som ikke kan avklares/behandles hos en pasient med sertifikat, skal meldes til fylkeslegen og pasienten skal ha kjøreforbud. Det er derfor ekstra viktig at man utreder synkoper grundig! Legen kan trekkes til ansvar om ikke dette blir gjort.
Årsaker
• Arytmi: Takykardi, bradykardi, takybradysyndrom, sinus caroticussyndrom o.l. (m/BT-fall)
• Hypotensjon: Refleks-, ortostatisk, hypovolemisk ( m/takykardi), sympaticus-dysfunksjon (ikke takykardi), idiopatisk (Shy-Dräger), aortastenose (AS), hypertrofisk kardiomyopati (HCM), Fallot. Lungeemboli – synkope kan ofte være debutsymptom.
Diagnostikk
Klinikk
Grundig anamnese: evt. prodromer, utvikling, stilling/situasjon hvor synkopen oppstår. Varighet av synkopen, oppvåkning, ledsagesymptomer og evt. sequele. Tidligere tachykardianfall? Nøye kartlegging av medikamenter og provoserende faktorer. Nitroglycerininntak? Ved mistanke om hyperventilasjon: provokasjonsforsøk. Ved mistanke om ventrikkeltakykardi: kontakt kardiologisk bakvakt akutt, arytmisentret elektivt.
Blodprøver
Hb, Na, K, Ca, albumin, Mg, glukose (fastende), troponin, CK-MB
Andre undersøkelser
• EKG
• Blodtrykk liggende/stående (etter 3 minutter)
• Telemetri
• Ekko-doppler: Ved mistanke om AS, HCM, pulmonalstenose eller hjertesvikt
• 24 timers EKG (kan evt. gjentas ved svært suspekt klinikk)
• «Tilt-test» (passivt skråleie 80° med BT og EKG-monitorering 10 minutter, kfr. Hjertelaboratoriet).
• EEG (gir lite som rutine us.)
• Doppler av halskar ved TIA
• Implantasjon av subkutan rytmeovervåker (Revealx) etter avtale med Arytmisentret.
Behandling
• Pacemaker ved bradykardier/SA-blokk/AV blokk
• Defibrillator/antiarytmika/revaskularisering/ablasjon er aktuelt ved takykardiutløste synkoper.
•Vagusbetingede synkoper: Ikke-selektiv betablokker kan være aktuelt, en sjelden gang pacemaker. Ofte kan respekt for prodromer være nok. Rikelig hydrering, bruk av muskelpumpen og evt ståtrening («tilt-trening») anbefales ofte.
Ofte finner en ingen forklaring på synkopen. Evt videre oppfølging må da avhenge av klinikk og sosiale implikasjoner. Prognosen ved syncope av ukjent årsak er god quo ad vitam.
NB! En alvorlig synkope som ikke kan avklares/behandles hos en pasient med sertifikat, skal meldes til fylkeslegen og pasienten skal ha kjøreforbud. Det er derfor ekstra viktig at man utreder synkoper grundig! Legen kan trekkes til ansvar om ikke dette blir gjort.
