Hjerte/kar journal
Anamnese
Hereditet
Hypertensjon,
angina pectoris, hjerteinfarkt, atrieflimmer, diabetes, høyt
kolesterol, cerebralt insult, plutselige dødsfall (mors subita).
Tidligere sykdommer
Hypertensjon,
angina pectoris, hjertesvikt, hjerteinfarkt, atrieflimmer, annen
hjertesykdom. cerebralt insult, diabetes, nyresykdom. Trange blodårer i
bena (perifer arteriosklerose). Giktfeber, skarlagensfeber.
Lungesykdom.
Aktuelt
Spør spesielt om
•
Brystsmerter: Lokalisasjon (bryst, hals, armer, rygg), varighet, i
hvile, anstrengelsesrelatert, etter måltid, i kaldt vær, evt. effekt av
nitroglyserin. Kaldsvette, kvalme/oppkast.
• Dyspné: Om natten, i hvile, stillingsavhengig (antall puter i sengen), anstrengelsesrelatert. Hoste, oppspytt.
• Synkopetendens: Svimmelhet, bevissthetspåvirkning. Hjertebank (palpitasjoner).
•
Annet: Declive ødemer, smerter i bena ved gange (gangdistanse). Lett
kald eller blå på hender og føtter. Tretthet. Fall/slag mot muskulatur
(CK-stigning). Synsforstyrrelser (TIA).
Klassifisering av hjertesvikt/angina (NYHA)
• Klasse I Hjertesykdom, men ingen begrensning på fysisk aktivitet (symptomer i lange bakker)
• Klasse II Ordinær fysisk aktivitet gir symptomer (gå i trapp)
• Klasse III Lett fysisk aktivitet gir symptomer (gå på gulv)
• Klasse IV Symptomer i hvile
Generell klinisk undersøkelse
Generelt
Observér
allmenntilstand, bevissthetsnivå, funksjonsnivå. Puls: frekvens, rytme
(regelmessig, uregelmessig som ved atrieflimmer/ekstrasystoler),
pulsdeficit. Volum (kjennes best i a. carotis eller a. femoralis).
Hud/hender
Cyanose (sentral/perifer), ødemer (perifere/deklive), clubbing. Xantomknuter, xantelasmer.
Collum
Halsvenestuvning (halsvenetrykk og evt. pulsasjon).
Pulm
Bilaterale
basale knatrelyder mest typisk ved hjertesvikt, men unilaterale funn
forekommer (spesielt hvis pasienten har ligget en stund på en side).
Abdomen
Synlig pulsasjon. Forstørret lever/milt. Ascites? Stenoselyder? Assymmetri i lyskepuls? Declive ødemer i flanke?
Ekstremiteter
Declive
ødemer: Saftig pitting med normal hud (akutt oppstått) eller indurert
hud/kroniske staseforandringer? Tegn på arteriell insuffisiens: blek og
kald, trofiske forandringer (tap av behåring og subkutant vev), sår
(under mediale malleol), manglende perifer pulsasjon. Stenoselyd over
kar (carotis, femoralis, renalis) Tegn på venøs insuffisiens: varicer,
hevelse, tromboflebitt, sår (på skinnleggen).
Palpasjon: Lokalisasjon av ictus (normalt i 4. i.c.r i m.c.l.). Ut/nedrykket? Hevende? Perkusjon: Hjertedempning til høyre for sternum: Tenk på pericardeffusjon, kardiomyopati, aortaaneurisme.
Auskultasjon
• Hjerterytmen: Regelmessig? Pulsdeficit?
• Hjertetonene:
– 1. tone (S1): ved lukning av mitralklaffen og evt. tricuspidalklaffen, kraftigst ved apex, sterk ved høyt slagvolum og mitralstenose.
– 2. tone (S2): ved lukning av aorta (A2) og pulmonalklaffene (P2), kraftigst ved øvre venstre sternal-rand, sterk ved systemisk og særlig pulmonal hypertensjon. Splitting: normalt (ved inspirasjon), forsterket (ved h.v. dilatasjon, pulmonal stenose, høyre grenblokk), fiksert (ved ASD), reversert (ved aortastenose, venstre grenblokk og hypertrofisk obstruktiv kardiomyopati).
– 3. tone (S3): ved den hurtige diastoliske fylning av ventrikkelen, indikerer svekket ventrikkel og et økt endediastolisk trykk, gallopprytme.
– 4. tone (S4): ved atriesystolen, indikerer et hypertrofisk v.a. som pumper inn i en stiv ventrikkel.
– «Opening snap»: høyfrekvent lyd like etter 2. tone, ved åpning av en stenosert mitralklaff, blir svakere med økende stenosegrad.
Bilyder
• Systoliske: styrke (I-VI), karakter: ru (stenoser), blåsende (insuffisiens), pregløs, lokalisasjon: punktum maksium, utstråling: hals, aksille, ingen.
– ejeksjonsbilyder: crescendo-decrescendo; aortastenose (2. h. i.c.r.), pulmonalstenose (2. v. i.c.r.), ASD (pga. økt pulmonal flow).
– pansystoliske bilyder: mitralinsuffisiens (apex, utstråling til aksillen), tricuspidalinsuffisiens (4. v. i.c.r.), VSD (v. sternum).
• Diastoliske: Vanskelige å høre. Lettest å høre i sittende stilling eller i venstre sideleie, svak vs. sterk, decrescendo = dusjlyd (aorta og pulmonal insuffisiens), crescendo/jevn (mitral og tricuspidalstenose).
– tidlige: aorta og pulmonal insuffisiens.
– midtdiastoliske: mitral og tricuspidal stenose.
– presystoliske: lett mitralstenose som høres i atriesystolen.
• Andre: Arteriovenøs shunt (peristerende ductus arteriosus) Perikardielle gnidningslyd (kan være svært lokalisert) Ejeksjonslyd: høyfrekvent lyd like etter 1. tone, fra aorta (kongenitt bicuspid klaff eller kongenitt aorta-stenose) eller a. pulmonalis (pulmonal stenose eller hypertensjon).
