EKG med øsofagusavledning
av Bjørn Bendz
—
sist endret
10.07.2008 - 08:15
Hovedpoeng
er å fremstille P-bølger der disse er av betydning – men vanskelige å
finne i vanlig 12-avlednings-EKG. Øsofaguselektroden gir økt
signalstyrke fra atrieimpulser, dermed kommer P-bølgene tydeligere frem
(hvis de er der) og kan lettere skilles fra QRS-kompleksene.
Indikasjoner
• Takyarytmier hvor det er uklart om det er en supraventrikulær eller ventrikulær takykardi.
• Supraventrikulære takykardier hvor en er usikker på utgangspunktet for takykardien.
Gjennomføring
Ekstremitetsavledningene til EKG koples på vanlig måte, dvs:
• Rød elektrode: Høyre arm.
• Gul elektrode: Venstre arm.
• Grønn elektrode: Venstre ben.
• Svart elektrode: Høyre ben. Spesialelektroden påsmøres litt xylocain gel og føres gjennom nesen som en vanlig ernæringssonde ned i ventrikkel (ca 50 cm).
V1-V6 kobles til, og sonden trekkes tilbake til nivå 40-45 cm fra nesebor, til en får gode atrieelektrogram mer. De ulike avledningene gir avlesning i forskjellige nivåer på sondetuppen. Når signalet er tilfredsstillende, tas en EKG-utskrift med høy fart (100 mm/s).
Tolkning
Tolkningen av øsofagus-EKG krever erfaring. Den viktigste sondringen du kan gjøre er å avgjøre hvorvidt det foreligger P-bølger, for å vurdere relasjonen mellom dem og QRS-kompleksene. Ved en atrieflutter vil man se en atriefrekvens på 250-350 og en smal- eller bredkomplekset ventrikkelryt me. Ved en ventrikkeltakykardi vil man oftest kunne påvise en AV-dissosiasjon. Ved nodale rytmer vil P-bølgen komme simultant med QRS.
Indikasjoner
• Takyarytmier hvor det er uklart om det er en supraventrikulær eller ventrikulær takykardi.
• Supraventrikulære takykardier hvor en er usikker på utgangspunktet for takykardien.
Gjennomføring
Ekstremitetsavledningene til EKG koples på vanlig måte, dvs:
• Rød elektrode: Høyre arm.
• Gul elektrode: Venstre arm.
• Grønn elektrode: Venstre ben.
• Svart elektrode: Høyre ben. Spesialelektroden påsmøres litt xylocain gel og føres gjennom nesen som en vanlig ernæringssonde ned i ventrikkel (ca 50 cm).
V1-V6 kobles til, og sonden trekkes tilbake til nivå 40-45 cm fra nesebor, til en får gode atrieelektrogram mer. De ulike avledningene gir avlesning i forskjellige nivåer på sondetuppen. Når signalet er tilfredsstillende, tas en EKG-utskrift med høy fart (100 mm/s).
Tolkning
Tolkningen av øsofagus-EKG krever erfaring. Den viktigste sondringen du kan gjøre er å avgjøre hvorvidt det foreligger P-bølger, for å vurdere relasjonen mellom dem og QRS-kompleksene. Ved en atrieflutter vil man se en atriefrekvens på 250-350 og en smal- eller bredkomplekset ventrikkelryt me. Ved en ventrikkeltakykardi vil man oftest kunne påvise en AV-dissosiasjon. Ved nodale rytmer vil P-bølgen komme simultant med QRS.
