Blodutstryk

Utstrykspreparat av perifert blod gir viktig informasjon, bl.a. ved vurderingen av infeksjonssykdommer og
parasittær manifestasjon, blødningstilstander, anemi, og spørsmål om maligne blodsykdommer. Maskinell
differensialtelling kan være til hjelp for å påvise f.eks. granulocytose eller monocyttovervekt, men det erstatter
ikke visuelt vurdert utstryk.

Gjennomføring
Prepareringen av et utstrykspreparat gjøres ofte av laboratoriepersonell, men prinsippet bør være kjent.

Preparering
• 5 ml EDTA-blod tas på vanlig måte. Utstryk bør skje innen 2 timer for å unngå cytolyse.
• En ikke for stor dråpe blod dryppes i enden av 2-3 objektglass.
• Et annet objektglass, helst med planslipt kant, brukes til å stryke ut.
• Utstryket bør være ca 3 cm langt, og «passe tykt» – det krever trening å lage passe stor dråpe og stryke ut
med passe hastighet.
• Vift med glasset for å påskynde lufttørringen.
• Utstryket farges med May-Grünwald-Giemsa for differensialvurdering (se under).

Tolkning
Diagnostikk av perifere blodutstryk og sternalmarg krever erfaring og spesialutdanning. En viss vurdering kan imidlertid gjøres også med begrenset trening. Benytt sjansen til å se på utstryk som allerede er tolket av
andre, eller pass på å få en erfaren lege til å se på utstryket sammen med deg.

Generelt
• Bruk god tid – men se ekstra nøye de første sekundene, det er da du har mulighet til å vurdere f.eks. fargemetning
av erytrocyttene.
• Se på riktig del av utstryket.
• Erytrocytter vurderes i midtfeltet der de ligger tett men atskilt.
• Leukocytter er det flest av langs kantene av utstryket
• Bruk telleapparat når du skal differensialtelle, ikke nøy deg med et «inntrykk». Tell 100-200 hvite.

Erytrocytter
• Disse er vanligvis små, glatte, runde og blekt gråblå.
• Vurdér fargemetning, størrelse og form.
• Kjerneholdige røde (liten, mørk «blekk-klatt»-kjerne) kan sees ved kraftig hematopoiese, f.eks. ved blødning
eller hemolyse.
• Jernmangelanemi gir små, bleke erytrocytter.
• B12- eller folsyremangel gir store erytrocytter med varierende form. Megaloblaster sees også, store kjerneholdige
røde med modent (blåblekt) cytoplasma, men umoden (løst granulert) kjerne.

Nøytrofile granulocytter (40-75%)
• Større, vanligvis runde, med blekt cytoplasma (små, fargeløse granulae) og lappedelt, rødblå kjerne.
• Umodne celler har stavformet kjerne eller bare 2-3 lapper. Mange stavformede innebærer «venstreforskyvning
», sees typisk ved bakterielle infeksjoner.
Eosinofile granulocytter (1-6%)
• Cytoplasma fylt av skarpt rødlige korn.
• Sees i økt antall ved allergi, eosinofili og parasittinfestasjoner.

Basofile granulocytter (<1%)
• Cytoplasma fylt av mørkeblå korn som kan skjule kjernen. Utvikles videre til mastceller, som er mer
homogent mørkeblå.

Lymfocytter (20-45%)
• Varierende utseende, typisk litt mindre enn granulocytter, med stor, jevn kjerne og blålig cytoplasma.
• Plasmaceller har litt mer rikelig cytoplasma, eksentrisk kjerne, og perinukleær oppklaringsfigur.
Monocytter (2-10%)
• Store celler, ofte blekt cytoplasma og «rufsete» avgrensning. Kan ha vakuoler i cytoplasma. Stor nyreformet
eller kløverbladformet kjerne.

Enkelte typiske funn
Mononukleose
• Lymfocytter i en rekke ulike former («Gay variety»).
• Normal beinmarg – må tas ved tvil.
Akutt leukemi
• Umodne blaster med nukleoli og fingranulert kjernekromatin.
• Auerstaver (skarpt rød, syltynn «nål» i cytoplasma på granulocyttene) sikkert diagnostikum for akutt
myelogen leukemi, men.
• Differensieringen mellom akutt lymfatisk og akutt myelogen leukemi kan være vanskelig.
Kronisk myelogen leukemi
• Perifert blod ser ut som beinmarg, 50% stav/segmentkjernede.
• Økt mengde basofile.
Kronisk lymfatisk leukemi
• Blanding av lymfoblaster og -cytter, vanskelig å skille.
• Ofte litt destruerte kjerner.
• Blanding av modne og umodne celler, vanskelig å skille.