Blødningstilstander
av Per M Sandset
—
sist endret
20.07.2008 - 13:52
Blødning kan være lokalt betinget eller skyldes en hemostasedefekt, ofte en kombinasjon.
Tommelfingerregler:
• Defekt trombocytt-kar interaksjon: hud- og slimhinneblødning.
• Defekt koagulasjon: muskel/leddblødning.
• Økt fibrinolyse: langvarig blødning etter stikk.
Supplerende undersøkelser
Blodprøver
• Hb, gruppe/screening.
• Trc, fibrinogen, INR, APTT (i Norge brukes bare cephotest).
• Blødningstid (v/Trc > 50x109/l) – er fortsatt nyttig ved platedefekt eller von Willebrand defekt.
Behandling
• Ved trombocytopeni og uttalt blødningstendens: Cyklokapron 1 g x 3, samt trombocytter (1-2 enheter).
Trombocyttene telles påny 1 time etter infusjonen. Hvis det bare kommer ubetydelig økning av trombocyttallet,
foreligger økt destruksjon (trombocyttantistoff, DIC). Ved trombocytopeni uten blødningstendens
skal det normalt ikke gis transfusjon.
• Ved trombocytopati (lang blødningstid på tross av normalt trombocyttall) uten kjent årsak kan forsøkes:
Cyclocapron + Octostim (0,3 μg/kg i.v. over 15-30 min, eller s.c., finnes også som nesespray) Se
Felleskatalogen.
• Ved nyresvikt vil dialyse redusere blødningstendensen.
• Ved myelomatose/makroglobulinemi kan plasmautskiftning bli nødvendig.
• Ved von Willebrand’s sykdom: Som regel Cyklokapron og Octostim. I uttalte tilfelle kan f.VIII konsentrat
med bibeholdt von Willebrand aktivitet komme på tale (f.VIII renset fra plasma).
• Ved DIC: Viktigst å fjerne årsaken. Kan dette ikke gjøres, forsøkes substitusjon av forbrukte hemostasekomponenter
(trombocytter og koagulasjonsfaktorer, Octaplas), samt hemning av koagulasjon (heparin i
små mengder) og fibrinolyse (Cyklokapron).
• Ved trombolysebehandling: Seponering av trombolyse, + evt. 1-2 enheter plasma. Ved uttalt blødning kan
cyklokapron forsøkes.
• Ved heparinbehandling seponeres heparin forbigående. Ved uttalt blødning gis 50-100 mg protamin langsomt
i.v. (se Legemiddelhåndboken).
• Ved Marevanbehandling seponeres midlet forbigående, og i tillegg gis 1-3 mg vit.K (Konakion) langsomt
i.v. (virker først etter timer!). Ved større blødning gis fortrinnsvis protrombinkompleks konsentrat
(Octaplex), 30-50 E/kg langsomt i.v. eller alternativt 2-4 enh plasma dersom Octaplex ikke er tilgjengelig.
Hos hjerteopererte pasienter med mekanisk ventil er lav INR pga. vit.K spesielt risikabelt (spesielt
mitralventil), og må unngås hvis mulig, evt. max 1 mg Konakion i.v.
• Ved acetylsalisylsyre-behandling kan Octostim forsøkes (se Legemiddelhåndboken).
Tommelfingerregler:
• Defekt trombocytt-kar interaksjon: hud- og slimhinneblødning.
• Defekt koagulasjon: muskel/leddblødning.
• Økt fibrinolyse: langvarig blødning etter stikk.
Supplerende undersøkelser
Blodprøver
• Hb, gruppe/screening.
• Trc, fibrinogen, INR, APTT (i Norge brukes bare cephotest).
• Blødningstid (v/Trc > 50x109/l) – er fortsatt nyttig ved platedefekt eller von Willebrand defekt.
Behandling
• Ved trombocytopeni og uttalt blødningstendens: Cyklokapron 1 g x 3, samt trombocytter (1-2 enheter).
Trombocyttene telles påny 1 time etter infusjonen. Hvis det bare kommer ubetydelig økning av trombocyttallet,
foreligger økt destruksjon (trombocyttantistoff, DIC). Ved trombocytopeni uten blødningstendens
skal det normalt ikke gis transfusjon.
• Ved trombocytopati (lang blødningstid på tross av normalt trombocyttall) uten kjent årsak kan forsøkes:
Cyclocapron + Octostim (0,3 μg/kg i.v. over 15-30 min, eller s.c., finnes også som nesespray) Se
Felleskatalogen.
• Ved nyresvikt vil dialyse redusere blødningstendensen.
• Ved myelomatose/makroglobulinemi kan plasmautskiftning bli nødvendig.
• Ved von Willebrand’s sykdom: Som regel Cyklokapron og Octostim. I uttalte tilfelle kan f.VIII konsentrat
med bibeholdt von Willebrand aktivitet komme på tale (f.VIII renset fra plasma).
• Ved DIC: Viktigst å fjerne årsaken. Kan dette ikke gjøres, forsøkes substitusjon av forbrukte hemostasekomponenter
(trombocytter og koagulasjonsfaktorer, Octaplas), samt hemning av koagulasjon (heparin i
små mengder) og fibrinolyse (Cyklokapron).
• Ved trombolysebehandling: Seponering av trombolyse, + evt. 1-2 enheter plasma. Ved uttalt blødning kan
cyklokapron forsøkes.
• Ved heparinbehandling seponeres heparin forbigående. Ved uttalt blødning gis 50-100 mg protamin langsomt
i.v. (se Legemiddelhåndboken).
• Ved Marevanbehandling seponeres midlet forbigående, og i tillegg gis 1-3 mg vit.K (Konakion) langsomt
i.v. (virker først etter timer!). Ved større blødning gis fortrinnsvis protrombinkompleks konsentrat
(Octaplex), 30-50 E/kg langsomt i.v. eller alternativt 2-4 enh plasma dersom Octaplex ikke er tilgjengelig.
Hos hjerteopererte pasienter med mekanisk ventil er lav INR pga. vit.K spesielt risikabelt (spesielt
mitralventil), og må unngås hvis mulig, evt. max 1 mg Konakion i.v.
• Ved acetylsalisylsyre-behandling kan Octostim forsøkes (se Legemiddelhåndboken).
