Forord fra flere
av admin
—
sist endret
23.06.2008 - 21:05
Forord fra Legeforeningens president, fra Turnusrådets leder, og fra redaktørene.
Kjære turnuslege
Velkommen til et spennende yrke! Turnustjenesten skal gjøre studenter til gode leger. Etter studiet har du nå et bredt kunnskapsgrunnlag.Jobben som lege krever også menneskekunnskap, evne til å lytte og hjertelag. Til sammen blir det god legekunst som kan hjelpe mennesker til å finne sin egen mestringsevne og livsgnist. Som lege vil du ikke alltidkunne helbrede. Men du kan alltid hjelpe og gi omsorg. Et hvert menneske opplever seg selv som unik. Deter en kunst å kunne få pasienten til å oppleve at det skjønner også du som lege.
Turnuslegeboka er et flott hjelpemiddel for å omgjøre teoretisk faktakunnskap til praktisk anvendbar legegjerning. Boka er full av god praktisk veiledning som vil hjelpe deg til å bli trygg på hvordan du skal brukedin kompetanse til beste for pasientene i en travel hverdag. I tillegg håper jeg turnustiden gir deg livserfaring og god støtte og veiledning fra erfarne kolleger slik at du kan utvikle og etter hvert føle deg tryggere idin egen legerolle. Still krav og vær nysjerrig, men lytt også til erfarne kolleger. God helsetjeneste krever også godt samarbeidbåde mellom forskjellige yrkesgrupper og mellom leger i alle deler av helsetjenesten.
Jeg håper du som turnuslege får glede av Legeforeningen. Vi jobber mye for å sikre en god turnustjeneste.Legeforeningen er mye mer enn en tradisjonell fagforening. Aktivt engasjement i den medisinske fagutvikling, forskning og utdanning danner også en vesentlig bakgrunn for vårt engasjement i helsepolitikk, utvikling av helsetjenesten og for at samfunnet etterspør Legeforeningens kompetanse. Ta gjerne kontakt – og deli Legeforeningens arbeid.
Lykke til og gled deg over turnustidens muligheter!
Med vennlig hilsen
Torunn Janbu
president
Den norske lægeforening
Kjære turnuslege!
Legen kan ha forskjelligartede funksjoner i dagens samfunn. Med årene vil vi spesialiseres i forskjellige retninger. Mange vil gå over i offentlig og helseadminstrativ virksomhet, eller bli grenspesialister uten daglig kontakt med uavklarte sykdomsbilder og akutte presentasjoner. I legetittelen vil det uansett ligge et krav til å kunne fungere i selvstendig legevirksomhet.
Turnustjenesten er den beste innføring i generell klinisk praksis her til lands. Gjennom turustiden videreutvikles et felles kunnskapsgrunnlag, en felles erfaringsbakgrunn og et sett holdninger og handlemåter som setter standarden for å være lege i Norge.
I vår tid er det viktigere enn noensinne å holde fast ved pasientens beste som den fremste lov. Vi håper turnustjenesten og denne boka kan bidra i så måte. Skulle du få problemer med faglige forhold i turnustjenesten kan du kontakte Den norske lægeforenings turnusråd for råd og oppfølging, tlf 23 10 90 00.
Sjur Lehmann
Leder, Den norske lægeforenings turnusråd
Forord
Forord til 4. utgave
Forrige utgave av turnuslegeboken ble utgitt i 1998. Etter hvert som forfatterne ble stadig fjernere fra sin egen turnustjeneste, parallelt med en betydelig utvikling innen alle fagfelt, ble det mer og mer problematisk å fortsette å distribuere utgivelsen fra 1998. Det finnes dessuten flere glimrende bøker med nokså tilsvarende innhold, målsetting og målgruppe. Når denne boken nå allikevel forsøkes utgitt i ny revidert versjon, skyldes det følgende
Forfatterne tror fortsatt de har noe å bidra med for de ferskeste av Norges leger
De fleste av de alternative bøkene tar utgangspunkt i ferdige leger med tilsvarende kompetanse. Det er stadig et behov for å bistå medisinerstudenter som er nesten ferdig med studiet, og turnuskandidater som føler de ikke kan så mye mer enn akkurat det.
Intensjonen med denne boken er derfor å hjelpe våre kommende faglige støtter i den fasen som er mest bekymringsfull, og gi dem en tryggest mulig start på den kliniske delen av utdanningen som turnustjenesten i virkeligheten er. Som alltid vil det i en liten bok være forenklinger, utelatelser og utillatelige snarveier. Vi håper likevel at boken kan gi den ferske turnuskandidaten (og studenten med midlertidig lisens) den nødvendige tryggheten i egen kompetanse til å gjøre en så god jobb som han/hun faktisk kan. Vi har med dette for øyet gjennomgått hele boken, med uvurdelig hjelp fra vårt panel av faglige støttespillere, og samtidig tenkt enda mer på den vanskelige overgangen fra student til praktikus.
Juni 2007
Lars Aabakken
Bjørn Bendz
lars.aabakken@medisin.uio.no bjorn.bendz@rikshospitalet.no
Forord til 1. utgave
Det å distribuere en bok i den formen vi forsøker her, er diskutabelt. Jeg vil svært gjerne si noe om bakgrunnen for at jeg likevel tar sjansen på å gjøre det. Jeg var turnuskandidat i Volda 1987-88, og fikk ganske fort et behov for skrevne rutiner. Det fantes en prosedyresamling på sykehuset, dvs det fantes flere, i ulike permer omkring på huset. Disse var imidlertid ikke alltid oppdatert (eller var de?) – og fungerte ikke veldig bra. Derfor laget jeg, i samarbeid med sykehusets leger, en liten prosedyresamling til bruk ved Fylkessjukehuset i Volda.
Det var etter hvert ganske mange som tok kontakt for å få tilsendt denne boken, selv om den i sin form var skreddersydd behovene i Volda. Derfor sendte vi i 1990 et tilbud til alle landets sykehus om a) å få gratis tilsendt ett eksemplar av boken til sykehusets turnuskandidater, og b) å få dekket kostnadene til en tilpasning av boken i forhold til lokale rutiner og behov. Dette siste var det bare ett eneste sykehus som benyttet seg av. Derimot var det stor interesse for å få tilsendt boken, med flere daglige henvendelser i nesten ett år og til sammen ca 1500 utsendte eksemplarer. Dette syntes vi var et sterkt indisium på at det var behov for en slik bok, ved siden av Norsk Legemiddelhåndbok, Felleskatalogen og kommersielt tilgjengelige «kittelbøker» av ulike slag. Samtidig var det lite hensiktsmessig å fortsette å distribuere en bok som i så høy grad knyttet seg til Fylkessjukehuset i Volda. Siden det ikke var interesse (nok) for å spesialtilpasse boken, valgte jeg derfor, etter å ha forelagt saken for bl.a. Legeforeningens pedagogiske avdeling, å forsøke å lage en generell variant av boken.
Om hva boken er
Boken slik den nå foreligger, baserer seg dels på en omfattende revisjon og generalisering av den opprinnelige boken, dels på rutinesamlinger ved Avdeling for fordøyelsessykdommer og Medisinsk klinikk, Ullevål
Sykehus, som jeg vært med på å redigere, og dels på faglitteraturen.Intensjonen er å revidere boken med jevne mellomrom, første gang om ett år, basert på tilbakemeldinger fradem som mottar denne første utgaven. Slik håper jeg at vi kan luke ut det som er unødvendig, eventueltlegge til tilsvarende, og justere innhold og form i den retningen som turnuskandidatene ønsker.I denne omgang vil boken sendes kostnadsfritt til alle medisinske turnuskandidater ved norske sykehus i ettår. Dessuten vil det trykkes opp noen ekstra eksemplarer, dersom andre skulle ha særlig interesse av den.Finansiering og distribusjon utover første revisjon er ikke bestemt.
Om hva boken ikke er
Boken er naturligvis ikke komplett rent faglig, den løser ikke alle medisinske problemer, og den må på ingen måte føre til at turnuskandidaten unnlater å kontakte bakvakt der det er nødvendig. Den er ett hjelpemiddel blant flere, og det er viktig at turnuskandidaten ikke glemmer den begrensningen. Boken er heller ikke er ment som noe forsøk på å tre standardregimer ned over eksisterende lokale opplegg. Det må påhvile alle som bruker boken å avklare eventuelle uoverensstemmelser mellom retningslinjene som foreslås her, og de rutinene som er etablert på det enkelte sykehus. Noen vil mene at en bok som denne i beste fall er unødvendig, i verste fall uheldig for turnuskandidattjenesten; at forenklinger, standardiseringsforslag og «kokebøker» ødelegger for utviklingen av det kliniske skjønnet. Dette er et diskusjonstema, men jeg håper at både overleger og turnuskandidater vil gi dette initiativet en sjanse, og komme med konstruktive tilbakemeldinger som gjør at boken kan tilpasses det behovet turnuskandidatene har så godt det lar seg gjøre. Jeg vil benytte anledningen til å takke legene ved Fylkessjukehuset i Volda, som bidro i høy grad til det faglige i prosedyreboken i Volda. Jeg vil også få takke de legene – med professor Kaare Solheim i spissen, som har tatt bryet med å gå gjennom innholdet i denne boken, og delvis også stått for innholdet i enkelte kapitler. Nycomed Pharma har støttet prosjektet fra sin begynnelse, og fortjener stor takk for det. Endelig må min kjære kone Karen takkes, jeg vil gjerne gjøre det her i all offentlighet.
Oslo, juli 1991
Lars Aabakken
Velkommen til et spennende yrke! Turnustjenesten skal gjøre studenter til gode leger. Etter studiet har du nå et bredt kunnskapsgrunnlag.Jobben som lege krever også menneskekunnskap, evne til å lytte og hjertelag. Til sammen blir det god legekunst som kan hjelpe mennesker til å finne sin egen mestringsevne og livsgnist. Som lege vil du ikke alltidkunne helbrede. Men du kan alltid hjelpe og gi omsorg. Et hvert menneske opplever seg selv som unik. Deter en kunst å kunne få pasienten til å oppleve at det skjønner også du som lege.
Turnuslegeboka er et flott hjelpemiddel for å omgjøre teoretisk faktakunnskap til praktisk anvendbar legegjerning. Boka er full av god praktisk veiledning som vil hjelpe deg til å bli trygg på hvordan du skal brukedin kompetanse til beste for pasientene i en travel hverdag. I tillegg håper jeg turnustiden gir deg livserfaring og god støtte og veiledning fra erfarne kolleger slik at du kan utvikle og etter hvert føle deg tryggere idin egen legerolle. Still krav og vær nysjerrig, men lytt også til erfarne kolleger. God helsetjeneste krever også godt samarbeidbåde mellom forskjellige yrkesgrupper og mellom leger i alle deler av helsetjenesten.
Jeg håper du som turnuslege får glede av Legeforeningen. Vi jobber mye for å sikre en god turnustjeneste.Legeforeningen er mye mer enn en tradisjonell fagforening. Aktivt engasjement i den medisinske fagutvikling, forskning og utdanning danner også en vesentlig bakgrunn for vårt engasjement i helsepolitikk, utvikling av helsetjenesten og for at samfunnet etterspør Legeforeningens kompetanse. Ta gjerne kontakt – og deli Legeforeningens arbeid.
Lykke til og gled deg over turnustidens muligheter!
Med vennlig hilsen
Torunn Janbu
president
Den norske lægeforening
Kjære turnuslege!
Legen kan ha forskjelligartede funksjoner i dagens samfunn. Med årene vil vi spesialiseres i forskjellige retninger. Mange vil gå over i offentlig og helseadminstrativ virksomhet, eller bli grenspesialister uten daglig kontakt med uavklarte sykdomsbilder og akutte presentasjoner. I legetittelen vil det uansett ligge et krav til å kunne fungere i selvstendig legevirksomhet.
Turnustjenesten er den beste innføring i generell klinisk praksis her til lands. Gjennom turustiden videreutvikles et felles kunnskapsgrunnlag, en felles erfaringsbakgrunn og et sett holdninger og handlemåter som setter standarden for å være lege i Norge.
I vår tid er det viktigere enn noensinne å holde fast ved pasientens beste som den fremste lov. Vi håper turnustjenesten og denne boka kan bidra i så måte. Skulle du få problemer med faglige forhold i turnustjenesten kan du kontakte Den norske lægeforenings turnusråd for råd og oppfølging, tlf 23 10 90 00.
Sjur Lehmann
Leder, Den norske lægeforenings turnusråd
Forord
Forord til 4. utgave
Forrige utgave av turnuslegeboken ble utgitt i 1998. Etter hvert som forfatterne ble stadig fjernere fra sin egen turnustjeneste, parallelt med en betydelig utvikling innen alle fagfelt, ble det mer og mer problematisk å fortsette å distribuere utgivelsen fra 1998. Det finnes dessuten flere glimrende bøker med nokså tilsvarende innhold, målsetting og målgruppe. Når denne boken nå allikevel forsøkes utgitt i ny revidert versjon, skyldes det følgende
Forfatterne tror fortsatt de har noe å bidra med for de ferskeste av Norges leger
De fleste av de alternative bøkene tar utgangspunkt i ferdige leger med tilsvarende kompetanse. Det er stadig et behov for å bistå medisinerstudenter som er nesten ferdig med studiet, og turnuskandidater som føler de ikke kan så mye mer enn akkurat det.
Intensjonen med denne boken er derfor å hjelpe våre kommende faglige støtter i den fasen som er mest bekymringsfull, og gi dem en tryggest mulig start på den kliniske delen av utdanningen som turnustjenesten i virkeligheten er. Som alltid vil det i en liten bok være forenklinger, utelatelser og utillatelige snarveier. Vi håper likevel at boken kan gi den ferske turnuskandidaten (og studenten med midlertidig lisens) den nødvendige tryggheten i egen kompetanse til å gjøre en så god jobb som han/hun faktisk kan. Vi har med dette for øyet gjennomgått hele boken, med uvurdelig hjelp fra vårt panel av faglige støttespillere, og samtidig tenkt enda mer på den vanskelige overgangen fra student til praktikus.
Juni 2007
Lars Aabakken
Bjørn Bendz
lars.aabakken@medisin.uio.no bjorn.bendz@rikshospitalet.no
Forord til 1. utgave
Det å distribuere en bok i den formen vi forsøker her, er diskutabelt. Jeg vil svært gjerne si noe om bakgrunnen for at jeg likevel tar sjansen på å gjøre det. Jeg var turnuskandidat i Volda 1987-88, og fikk ganske fort et behov for skrevne rutiner. Det fantes en prosedyresamling på sykehuset, dvs det fantes flere, i ulike permer omkring på huset. Disse var imidlertid ikke alltid oppdatert (eller var de?) – og fungerte ikke veldig bra. Derfor laget jeg, i samarbeid med sykehusets leger, en liten prosedyresamling til bruk ved Fylkessjukehuset i Volda.
Det var etter hvert ganske mange som tok kontakt for å få tilsendt denne boken, selv om den i sin form var skreddersydd behovene i Volda. Derfor sendte vi i 1990 et tilbud til alle landets sykehus om a) å få gratis tilsendt ett eksemplar av boken til sykehusets turnuskandidater, og b) å få dekket kostnadene til en tilpasning av boken i forhold til lokale rutiner og behov. Dette siste var det bare ett eneste sykehus som benyttet seg av. Derimot var det stor interesse for å få tilsendt boken, med flere daglige henvendelser i nesten ett år og til sammen ca 1500 utsendte eksemplarer. Dette syntes vi var et sterkt indisium på at det var behov for en slik bok, ved siden av Norsk Legemiddelhåndbok, Felleskatalogen og kommersielt tilgjengelige «kittelbøker» av ulike slag. Samtidig var det lite hensiktsmessig å fortsette å distribuere en bok som i så høy grad knyttet seg til Fylkessjukehuset i Volda. Siden det ikke var interesse (nok) for å spesialtilpasse boken, valgte jeg derfor, etter å ha forelagt saken for bl.a. Legeforeningens pedagogiske avdeling, å forsøke å lage en generell variant av boken.
Om hva boken er
Boken slik den nå foreligger, baserer seg dels på en omfattende revisjon og generalisering av den opprinnelige boken, dels på rutinesamlinger ved Avdeling for fordøyelsessykdommer og Medisinsk klinikk, Ullevål
Sykehus, som jeg vært med på å redigere, og dels på faglitteraturen.Intensjonen er å revidere boken med jevne mellomrom, første gang om ett år, basert på tilbakemeldinger fradem som mottar denne første utgaven. Slik håper jeg at vi kan luke ut det som er unødvendig, eventueltlegge til tilsvarende, og justere innhold og form i den retningen som turnuskandidatene ønsker.I denne omgang vil boken sendes kostnadsfritt til alle medisinske turnuskandidater ved norske sykehus i ettår. Dessuten vil det trykkes opp noen ekstra eksemplarer, dersom andre skulle ha særlig interesse av den.Finansiering og distribusjon utover første revisjon er ikke bestemt.
Om hva boken ikke er
Boken er naturligvis ikke komplett rent faglig, den løser ikke alle medisinske problemer, og den må på ingen måte føre til at turnuskandidaten unnlater å kontakte bakvakt der det er nødvendig. Den er ett hjelpemiddel blant flere, og det er viktig at turnuskandidaten ikke glemmer den begrensningen. Boken er heller ikke er ment som noe forsøk på å tre standardregimer ned over eksisterende lokale opplegg. Det må påhvile alle som bruker boken å avklare eventuelle uoverensstemmelser mellom retningslinjene som foreslås her, og de rutinene som er etablert på det enkelte sykehus. Noen vil mene at en bok som denne i beste fall er unødvendig, i verste fall uheldig for turnuskandidattjenesten; at forenklinger, standardiseringsforslag og «kokebøker» ødelegger for utviklingen av det kliniske skjønnet. Dette er et diskusjonstema, men jeg håper at både overleger og turnuskandidater vil gi dette initiativet en sjanse, og komme med konstruktive tilbakemeldinger som gjør at boken kan tilpasses det behovet turnuskandidatene har så godt det lar seg gjøre. Jeg vil benytte anledningen til å takke legene ved Fylkessjukehuset i Volda, som bidro i høy grad til det faglige i prosedyreboken i Volda. Jeg vil også få takke de legene – med professor Kaare Solheim i spissen, som har tatt bryet med å gå gjennom innholdet i denne boken, og delvis også stått for innholdet i enkelte kapitler. Nycomed Pharma har støttet prosjektet fra sin begynnelse, og fortjener stor takk for det. Endelig må min kjære kone Karen takkes, jeg vil gjerne gjøre det her i all offentlighet.
Oslo, juli 1991
Lars Aabakken
