Diabetes Mellitus
av Per Medbøe Thorsby
—
sist endret
20.07.2008 - 14:47
Inndeling
Type1
Skyldes redusert insulinproduksjon i pancreas (autoimmun destruksjon av b-celler). Debuterer vanligvis i yngre alder (<40 år), men lik innsidens hele livet. Krever alltid insulinbehandling. Oftere dramatikk i forløpet, og oftere komplikasjoner
Type 2
Skyldes primært redusert insulinfølsomhet i lever, muskelatur og fettvev(i varierende grad), og i tillegg en relativ insulinmangel. Debuterer oftere etter 40 års alder. Ofte tilstrekkelig med kosttiltak eller peroral antidiabetisk medikasjon, men 30-40% vil etterhvert kunne få behov for insulinbehandling.
Anamnese
Vanligst er tørste, øket vannalting, vekttap,tretthet og synsvansker. Mer ukarakteristiske symptomer kan imidlertid dominere. Tenk på diabetes ved
• hjerte-kar sykdom • overvekt (abdominal overvekt, midje > 100cm).
• bruk av medikamenter som nedsetter glukosetoleransen (tiazider).
• residiverende urinveisinfeksjoner, soppinfeksjoner.
• lipidforstyrrelser, spesielt høye triglyserider.
• leggkramper.
• hypertensjon.
• nevropati.
• diabetes i nær familie.
Supplerende undersøkelser
Ved nedsatt glukosetoleranse (se under) kan fastende blodsukker være normalt. Ved tvil om diagnosen gjøres
Glukosebelastning
8timers faste, blodsukkermåling, så drikkes 75 g glukose per os utblandet i 300 ml vann i løpet av 5 minutter. Blodsukkermålinger etter 2 timer.
C-peptid /insulin
gir et mål på egenproduksjon av insulin og kan være nyttig i tvilstilfeller om hvilken type diabetes som foreligger, og ved spørsmål om insulinbehandling hos type 2diabetikere med terapisvikt på perorale antidiabetika. Stimulert C-peptid (etter måltid eller etter glukagon intravenøst) er spesielt nyttig. Anti-GAD kan måles ved tvil om autoimmun diabetes, bør måles på diagnosetidspunkt.
Blodglukosemålinger i avdelingen
Pasientene kan i mange tilfeller gjøre dette selv. Mest informasjon får man av en såkalt døgnprofil, dvs fastende morgensukker, før og 2 timer etter alle måltid samt før sengetid. Det kan i enkelte tilfelle være aktuelt med målinger om natten – ved 2-3-tiden, spesielt ved spørsmål om nattlig hypoglykemi. Ønsket verdi av fastende blodsukker er 4 7 mmol/l, etter måltid < 10 mmol/l.
HbA1c
For å kontrollere reguleringen av diabetes benyttes målinger av glykosylerte proteiner (hemoglobin). HbA1c ønskes normalt under 7,0% (referanseområde for ikke-diabetikere 3,9-5,7%). Det avspeiler reguleringen i løpet av de siste 1,5-2 mndr.
Urinundersøkelser
Diabetes-diagnosen kan ikke stilles på basis av urinundersøkelser (renal glukosuri med normalt blodsukker forekommer), men kan resultere i ytterligere undersøkelser. Ketonuri er en viktig indikator på insulinbehov, og urinundersøkelser med henblikk på ketonuri er viktig ved nyoppdaget eller mistenkt diabetes mellitus, samt ved høy blodglukose.
Behandling
For type 2 diabetikere vil det i første omgang dreie seg om kostregulering, vektreduksjon og fysisk aktivitet, samt evt. perorale antidiabetika, metformin er vanligvis førstevalg. Insulin kan også bli nødvendig. Type 1diabetikere er alltid insulinkrevende.
Type1
Skyldes redusert insulinproduksjon i pancreas (autoimmun destruksjon av b-celler). Debuterer vanligvis i yngre alder (<40 år), men lik innsidens hele livet. Krever alltid insulinbehandling. Oftere dramatikk i forløpet, og oftere komplikasjoner
Type 2
Skyldes primært redusert insulinfølsomhet i lever, muskelatur og fettvev(i varierende grad), og i tillegg en relativ insulinmangel. Debuterer oftere etter 40 års alder. Ofte tilstrekkelig med kosttiltak eller peroral antidiabetisk medikasjon, men 30-40% vil etterhvert kunne få behov for insulinbehandling.
Anamnese
Vanligst er tørste, øket vannalting, vekttap,tretthet og synsvansker. Mer ukarakteristiske symptomer kan imidlertid dominere. Tenk på diabetes ved
• hjerte-kar sykdom • overvekt (abdominal overvekt, midje > 100cm).
• bruk av medikamenter som nedsetter glukosetoleransen (tiazider).
• residiverende urinveisinfeksjoner, soppinfeksjoner.
• lipidforstyrrelser, spesielt høye triglyserider.
• leggkramper.
• hypertensjon.
• nevropati.
• diabetes i nær familie.
Supplerende undersøkelser
Ved nedsatt glukosetoleranse (se under) kan fastende blodsukker være normalt. Ved tvil om diagnosen gjøres
Glukosebelastning
8timers faste, blodsukkermåling, så drikkes 75 g glukose per os utblandet i 300 ml vann i løpet av 5 minutter. Blodsukkermålinger etter 2 timer.
C-peptid /insulin
gir et mål på egenproduksjon av insulin og kan være nyttig i tvilstilfeller om hvilken type diabetes som foreligger, og ved spørsmål om insulinbehandling hos type 2diabetikere med terapisvikt på perorale antidiabetika. Stimulert C-peptid (etter måltid eller etter glukagon intravenøst) er spesielt nyttig. Anti-GAD kan måles ved tvil om autoimmun diabetes, bør måles på diagnosetidspunkt.
Blodglukosemålinger i avdelingen
Pasientene kan i mange tilfeller gjøre dette selv. Mest informasjon får man av en såkalt døgnprofil, dvs fastende morgensukker, før og 2 timer etter alle måltid samt før sengetid. Det kan i enkelte tilfelle være aktuelt med målinger om natten – ved 2-3-tiden, spesielt ved spørsmål om nattlig hypoglykemi. Ønsket verdi av fastende blodsukker er 4 7 mmol/l, etter måltid < 10 mmol/l.
HbA1c
For å kontrollere reguleringen av diabetes benyttes målinger av glykosylerte proteiner (hemoglobin). HbA1c ønskes normalt under 7,0% (referanseområde for ikke-diabetikere 3,9-5,7%). Det avspeiler reguleringen i løpet av de siste 1,5-2 mndr.
Urinundersøkelser
Diabetes-diagnosen kan ikke stilles på basis av urinundersøkelser (renal glukosuri med normalt blodsukker forekommer), men kan resultere i ytterligere undersøkelser. Ketonuri er en viktig indikator på insulinbehov, og urinundersøkelser med henblikk på ketonuri er viktig ved nyoppdaget eller mistenkt diabetes mellitus, samt ved høy blodglukose.
Behandling
For type 2 diabetikere vil det i første omgang dreie seg om kostregulering, vektreduksjon og fysisk aktivitet, samt evt. perorale antidiabetika, metformin er vanligvis førstevalg. Insulin kan også bli nødvendig. Type 1diabetikere er alltid insulinkrevende.
