Urinveisinfeksjon hos barn

Urinveisinfeksjon er relativt hyppig hos små barn. Jo mindre barnet er, jo større sjanse er det for alvorlig urinveisinfeksjon (30% under 1 år utvikler urosepsis) og jo større sjanse er det for at nyren får varig skade. Barn < 2 år med UVI regner man med alltid har (minst) pyelonefritt.

Urinveisinfeksjon hos små barn er assosiert med misdannelser i urinveiene og med vesicoureteral refluks.
Barn med påvist urinveisinfeksjon må derfor ofte utredes med ultralyd urinveier og miksjonscystourethrografi (MUCG) når de er ferdigbehandlet. Kfr barnelege om hvem som må utredes; de minste utredes alltid, større barn utredes etter pyelonefritt.

Fordi urinveisinfeksjon kan gi alvorlige senfølger på nyrene og fordi utredning mhp misdannelser er viktig men resurskrevende og belastende (MUCG), er det viktig at diagnosen urinveisinfeksjon stilles riktig. Dvs man skal svært ofte tenke på det, men må ikke stille diagnosen for lett.

Hvis ikke en annen årsak er åpenbar, må man ved enhver feber hos barn vurdere urinveisinfeksjon som årsak og sørge for å få tatt urinprøve. Diagnose: Pyuri (økt antall hvite i urinen) og signifikant bakteriuri (> 100.000). Poseprøver gir ofte falskt positive svar, og det er ofte grunn til å gjenta prøven evt. ta urinprøve ved blærepunksjon (eller kateterisiering).

Behandling:
Avhenger av alvorlighet. Trimetoprim po ved cystitt og som langtidsprofylakse. Pivmecillinam po både mot cystitt og pyelonefritt. Cephotaxim iv ved alvorlige infeksjoner og ampicillin/gentamycin iv ved urosepsis. Bactrim po er ofte effektivt, men bruken begrenses av alvorlige hudreaksjoner. Kfr metode¬bøker/Felleskatalogen for doser.