Meningitt hos barn
Meningitt diagnosen er gjennomgående vanskeligere å stille hos barn enn hos voksne.
• Småbarn kan dårligere beskrive symptomene sine.
•
Symptomene er oftere uspesifikke (kvalme, brekninger, nedsatt
allmenntilstand, påvirket sensorium). Vanlige meningitt tegn må
imidlertid også vurderes: Nakkestivhet, ryggstivhet, og fontanellenes
spenning og fylde hos de yngste.
• Irritabilitet er ofte
påfallende, særlig i første leveår, der det kan være eneste tegn på
meningitt. Et barn som ikke lar seg trøste/roe av mor eller far er
typisk.
• Problemstillingen barn og feber er svært hyppig, det kan være vanskelig å plukke ut de som er (eller blir) alvorlig syke.
Barn
som innlegges med denne problemstillingen, må vurderes raskt, og
diagnostikk og evt. behandling må startes uten opphold. Kfr. barnelege
og vurder flytting til intensivavdeling.
Behandingsprinsippene skiller seg ikke i vesentlig grad fra opplegget hos voksne, bortsett fra hos barn < 2 måneder. Imidlertid er kanskje væsketerapi enda viktigere hos småbarn, fordi reservekapasiteten er mindre.
• Husk å starte væskebehandlingen før pasienten blir sjokkert. Følgt blodtrykket!
• Gi adekvate væskemengder i forhold til barnets størrelse – det er viktig å ikke overhydrere i denne situa¬sjonen (OBS hjerneødem!).
• Ved normalt eller lett forhøyet blodtrykk (for alderen) gis lett væskerestriksjon, f.eks. ca 70% av normalt vedlikeholdsbehov. Følg ellers diuresen! Væskebehandling gis ofte i form av glukose 5% tilsatt elektrolytter, evt. i tillegg 0,9% NaCl evt. albumin 4% ved dårlig perifer sirkulasjon/hypotensjon. Antibiotika: Cephotaxim 50 mg/kg x 4, evt penicillin + kloramfenikol.
