Feberkramper

Som regel generalisert krampeanfall hos barn i alderen 6 mnd – 5 år i forbindelse med rask feberstigning i initialfasen av en infeksjon. 2-5 av 100 barn får feberkramper. Ca 30% vil oppleve residiv. Anfallene er vanligvis generaliserte tonisk-kloniske anfall. Fokale anfall med postiktale pareser forekommer.
Feberkrampeanfall kan håndteres poliklinisk hvis foreldrene er trygge og man selv er overbevist om at årsaken er en banal infeksjon og at barnet er i god almentilstand. Man må imidlertid alltid mistenke meningitt, encephalitt eller annen alvorlig infeksjon, og det kan være god grunn til å være liberal med ø-hjelp innleggelse, i hvert fall ved langvarige eller gjentatte anfall, eller ved tvil om årsaken. evt. senere utredning av årsaksforhold (EEG) gjøres som regel i regi av barneavdeling. Hos et barn som innlegges:
•     Kupere behandlingskrevende krampeanfall (dvs ved varighet over 5 minutter eller gjentatte anfall) med diazepam. Rektalt 0,5 mg/kg til max 10 mg. Kan gjentaes til max 1 mg/kg. Intravenøst 0,2-0,5 mg/kg, evt gjentatt til ønsket effekt, max 1 mg/kg. NB Overvåkning av respirasjon og blodtrykk.
•     Unngå ytterligere anfall: Nedkjøling: Lite klær/tildekning, lav romtemperatur. Antipyretika (Paracetamol etter vanlige doseringsanvisninger).
•     Berolige og informere foreldrene.
•     Utelukke andre årsaker til krampene som krever ø-hjelp behandling: Meningitt, encefalitt, andre alvorlige infeksjoner.
•     Dersom pasienten kan reise hjem bør foreldrene utstyres med Stesolid klyster.