Sentralt venekateter
av Kjetil Sunde, Bjørn Bendz
—
sist endret
25.07.2008 - 19:39
Sentrale
venekatetere er plassert med den sentrale spissen i en stor,
intrathorakal vene, oftest vena cava supe¬rior. Dette gjøres oftest av
anestesilege, men kandidater bør kjenne indikasjon, teknikk og
komplikasjonene.
Indikasjoner
• Vanskelig perifer tilgang, eller behov for langvarig venøs tilgang.
• Tilførsel av veneirriterende infusjonsvæsker (TPN, hypertone væsker).
• Behov for måling av sentrale venetrykk.
Gjennomføring
Her beskrives kateter innlagt i høyre vena jugularis interna.
• Innlegging bør helst skje på skiftestue eller tilsvarende, men må i praksis også gjøres på intensivenheter. Steril oppdekning, hette, munnbind og sterile hansker.
• Sengen vippes med hodeenden ned («sjokkleie»). Venene vil da også fylles bedre.
• Pasienten legges på ryggen med hodet rotert 45° mot venstre. Skaff oversikt over anatomien. Venen ligger lateralt og foran arteria carotis communis, som regel like medialt for det laterale hodet av m. sternocleido¬mastoideus.
• Lokalanestesi med 1% Xylocain omkring innstikkstedet.
• Koble en 10ml sprøyte med NaCl til sprøyten. Innstikk 3-4 cm ovenfor clavicula, like lateralt for arterien, som palperes med en finger, medialt for det laterale muskelhodet, bak v. jugularis eksterna. 45° vinkel på huden, sikt deretter på sternoklavikulærleddet. Aspirer under innføringen av kanylen til du får mørkt blod tilbake.
• Be pasienten holde pusten, fikser kanylen og ta av sprøyten. Kontroller at det renner venøst blod fra kanylen.
• Metall-lederen føres med den fleksible enden gjennom kanylen og ned i vena cava superior.
• Kanylen fjernes, og venekateteret føres over lederen og ca 10-12 cm inn. Fjern metall-lederen.
• Fikser kateteret med holdesuturer og dekk innstikkstedet med Tegaderm e.l.
• Kontroller leie med aspirasjon av blod før tilkobling av infusjonssett, og med rtg. thorax.
Komplikasjoner:
• Aksidentell punksjon av arterien forekommer i 1-10% av tilfellene. God kompresjon reduserer hematom¬dannelsen.
• Lesjon av plexus brachialis og punksjon av pleura forekommer, men er sjelden.
• Luftemboli forebygges ved vipping av sengen, som også skal gjøres ved enhver skifteprosedyre.
• Infeksjon kan oppstå ved innstikket, og kateterspissen er utsatt for kolonisering. Kateteret skal derfor van¬ligvis fjernes ved mistanke om septikemi. Husk i tilfelle å sende kateterspissen til dyrkning.
• Pneumothorax (hyppigere ved brukav v. subclavia).
Indikasjoner
• Vanskelig perifer tilgang, eller behov for langvarig venøs tilgang.
• Tilførsel av veneirriterende infusjonsvæsker (TPN, hypertone væsker).
• Behov for måling av sentrale venetrykk.
Gjennomføring
Her beskrives kateter innlagt i høyre vena jugularis interna.
• Innlegging bør helst skje på skiftestue eller tilsvarende, men må i praksis også gjøres på intensivenheter. Steril oppdekning, hette, munnbind og sterile hansker.
• Sengen vippes med hodeenden ned («sjokkleie»). Venene vil da også fylles bedre.
• Pasienten legges på ryggen med hodet rotert 45° mot venstre. Skaff oversikt over anatomien. Venen ligger lateralt og foran arteria carotis communis, som regel like medialt for det laterale hodet av m. sternocleido¬mastoideus.
• Lokalanestesi med 1% Xylocain omkring innstikkstedet.
• Koble en 10ml sprøyte med NaCl til sprøyten. Innstikk 3-4 cm ovenfor clavicula, like lateralt for arterien, som palperes med en finger, medialt for det laterale muskelhodet, bak v. jugularis eksterna. 45° vinkel på huden, sikt deretter på sternoklavikulærleddet. Aspirer under innføringen av kanylen til du får mørkt blod tilbake.
• Be pasienten holde pusten, fikser kanylen og ta av sprøyten. Kontroller at det renner venøst blod fra kanylen.
• Metall-lederen føres med den fleksible enden gjennom kanylen og ned i vena cava superior.
• Kanylen fjernes, og venekateteret føres over lederen og ca 10-12 cm inn. Fjern metall-lederen.
• Fikser kateteret med holdesuturer og dekk innstikkstedet med Tegaderm e.l.
• Kontroller leie med aspirasjon av blod før tilkobling av infusjonssett, og med rtg. thorax.
Komplikasjoner:
• Aksidentell punksjon av arterien forekommer i 1-10% av tilfellene. God kompresjon reduserer hematom¬dannelsen.
• Lesjon av plexus brachialis og punksjon av pleura forekommer, men er sjelden.
• Luftemboli forebygges ved vipping av sengen, som også skal gjøres ved enhver skifteprosedyre.
• Infeksjon kan oppstå ved innstikket, og kateterspissen er utsatt for kolonisering. Kateteret skal derfor van¬ligvis fjernes ved mistanke om septikemi. Husk i tilfelle å sende kateterspissen til dyrkning.
• Pneumothorax (hyppigere ved brukav v. subclavia).
