Endotracheal intubasjon

Gjøres vanligvis av anestesilege- eller sykepleier–. Du bør opparbeide kompetanse til å intubere livløse og anesteserte pasienter. Intubasjon kan bli aktuelt i en akuttsituasjon i eller utenfor sykehus. Forsøk å få til en avtale med operasjonsstuen, slik at du kan være med på planlagte intubasjoner der. Akuttintubasjoner er ikke riktig tidspunkt å starte på!

Valg av tubestørrelse
• Menn: nr. 8-9.
• Kvinner: nr. 7-8.
• Barn: Forsøksvis benytte formelen: (alder dividert på 4) + 4 slik at en 6-åring vil få en tube nr. 5,5. På barn under 1 år brukes vanligvis 3,5 – 4.
• På barn under 7-8 år brukes tube uten cuff (stor tendens til ødem).
• Alle tuber er for lange, men i en akuttsituasjon bør man vente med å klippe den av til den er vel på plass og situasjonen er under kontroll. Man klipper da slik at 3-4 cm ligger utenfor tannrekken.

Forberedelser
•     Husk å opprettholde ventilering på maske/munn-til-munn under forberedelsene! (PS! Det er vel så viktig å beherske munn-til-maske-bag ventilering.)
•     Pasienten bør helst ligge på ryggen, og helst med noe under hodet (parallellforskyvning oppover, ikke ekstensjon).
•     Sjekk at lyset på laryngoskopet virker. Klargjør tuben (sett på insuffleringssprøyte, evt. litt glidegel på utsiden av tuppen). Hvis du bruker mandreng skal den ikke stikke ut foran tubespissen.
•     Fjern løse tenner.
•     Sikre deg at du har tilgang på sug, og helst også Magills tang.
•     Preoksygener pasienten godt (høy O2-flow, evt. hyperventilasjon på bag).

Premedikasjon
•     I de fleste akuttsituasjoner er pasienten komatøs og trenger i utgangspunktet ikke premedikasjon. Larynxspasme kan imidlertid likevel oppstå, og kreve umiddelbar Curacit-injeksjon. Hos våkne pasienter bør følgende medikamenter bør has for hånden:
•     Ketamin 2mg/kg intravenøst (100mg). Gir analgesi og amnesi (alternativt Fentanyl 0.1 – 0.2 mg i.v.)
•    Virketid 5-10 minutter.
•     Suxameton (Curacit) 1mg/kg intravenøst (50mg). Gir muskelrelaksasjon, og stiller absolutt krav til kun¬stig ventilasjon. Gis fortrinnsvis bare etter nødvendig hypnotikum.
•    Virker etter 30-40 sekunder, virketid ca 5 minutter.
•     Diazepam 2,5 – 5mg intravenøst, gis om mulig før ketamin, for å unngå psykiske bivirkninger (drømmer og hallusinasjoner).
•    Thiopenton 25mg/ml, 250-400 mg intravenøst (4-7 mg/kg). Hypnotikum, virker etter 20-40 sekunder, gir noen minutters søvn.
•     Obs. Pas kan bli hemodynamisk ustabile under denne prosedyren. Ha både volum og evtl pressor/inotro¬pi (f.eks fortynnet katastrofeadrenalin 0.01 mg/ml) tilgjengelig.

Gjennomføring
•     Åpne pasientens munn med høyre hånds tommel- og pekefinger.
•     Hold laryngoskopet med venstre hånd, og før det ned langs høyre tungerand.
•     Skoptuppen skal ligge foran epiglottis og løfte denne opp, ikke dytte den opp ved å ligge nedenfor. Det er vanlig at man havner for langt ned og nedenfor epiglottis.
•     Når skopet er i posisjon, løft i håndtakets retning opp og frem, slik at stemmespalten kommer til syne. Sug evt. rent. Et lett press mot og stabilisering av strupehodet utvendig av medhjelper kan være til hjelp. Du kan også ha glede av å føre tuben ned vha Magills tang.
•     Når du har godt innsyn, ta (eller få) tuben i høyre hånd og før den ned, evt. med introduser hvis proble¬matisk nedføring. Før tuben så langt ned at cuffen er forbi – men ikke for langt forbi – stemmespalten.
•     Blås opp cuffen med cuffsprøyten til lekkasje forbi tuben opphører (vanligvis 1-5 ml luft). Start øyeblik¬kelig ventilasjon.
•     Kontroller at det er symmetrisk ventilasjonslyd i begge lunger, øvre og nedre lungefelt. Ved assymmetri: Trekk tuben litt opp. Lytt alltid på abdomen også!
•    Tuben fikseres godt, vanligvis i høyre munnvik, plaster eller bendelbånd. Vanligvis vil munnviken ligge ved ca. 22 cm-markeringen hos menn, 20 cm hos kvinner.