Anafylaksi

Anafylaksi er en alvorlig systemisk «allergisk» reaksjon pga akutt, massiv frigjøring av vasoaktive stoffer fra mastceller og andre leukocytter. Histamin har beskjeden plass i patogenesen, og antihistamin har begrenset effekt. Adrenalin er derfor førstehåndsmiddel. Sykdommen utvikler seg raskt. Hyppigste utløsende årsak er insektstikk, medikamenter, kontrastvæsker eller mat. Allergitesting og hyposensibilisering er risikoprosedyrer, og krever beredskap for anafylaksi.

Diagnostikk
Diagnosen stilles klinisk, og behandling igangsettes straks så snart mistanke foreligger.

Kliniske funn
Kardiovaskulære
• Rødme eller blekhet, kaldsvette, palpitasjoner.
• Hypotensjon, kollaps, hjertestans.
Respiratoriske
• Larynxødem, stridor, astma, hoste (surkling, fråde), nyseserier.
• Cyanose.
Kutane
• Ødem/Quinkes ødem (i slimhinnen).
• Urtikaria, eksantem, kløe.
Gastrointestinale
• Brekninger, kvalme, kolikksmerter, diaré (hyperperistalsis).
Diverse
• Kramper.

Differensialdiagnoser
• Psykisk reaksjon/hyperventilasjon/vasovagal reaksjon
• Akutt kardiovaskulær sykdom

Behandling
• Adrenalin 0,3-0,5 mg intramuskulært i godt sirkulert muskel (m. deltoideus eller lårmuskel). Gjentas ved behov med 5 minutters intervall. Ved svære reaksjoner kan det være nødvendig å sette 0,2-0,3 mg intravenøst, deretter 0,5 mg intramuskulært. Husk at adrenali gir rask effekt, men at det har kort halveringstid. (2-3min).
• Frie luftveier – larynxstenose pga ødem er hyppig dødsårsak. Intuber om nødvendig; intubering kan være vanskelig ved larynxødem.
• Kortikosteroider: Hydrokortison 250 mg intravenøst, suppleres med Prednisolon 30 mg 4-12 timer senere. Liten effekt på akuttreaksjonen, men hemmer senreaksjon.
• Oksygen: Gis rutinemessig ved alvorlig reaksjon.
• Antihistamin – f.eks. Tavegyl 1 mg/ml, 2-4 ml intramuskulært eller langsomt intravenøst, erstatter ikke Adrenalin.
• Symptomatisk behandling:
-Kramper: Diazepam 10-20 mg intravenøst eller rektalt -Bronkospasme: Teofyllin 300 mg intravenøst, Ventolin 2,5 mg og evt. Atrovent 20 dr på forstøverapparat.
-Sirkulasjonssvikt: Væsketerapi mm – se eget kapittel -Larynxstenose: Vaponefrin (racemisk adrenalin) inhalasjon 4-10 mg i 2-3 ml isotont saltvann. Vær obs på mulig senreaksjon etter 6 – 18 timer, selv om god initial respons på behandling! Pas. bør derfor observeres til neste dag, helst på OVP eller Obs.post.

Videre opplegg
• Henvises evt til allergi utredning (spesialavdeling).
• Hvis alvorlig reaksjon og fare for gjentagelse bør pasienten utstyres med adrenalinsprøyte, og opplæres i bruken. Ved livstruende anafylaksi pga veps/bistikk bør hyposensibilisering tilbys.