Ulna skaft fraktur

ISOLERT ULNASKAFTFRAKTUR

DIAGNOSE       
Anamnese: Oftest direkte slag .
Klinikk: Direkte ømhet, stukningsømhet og krepitasjon. Evt palpabel feilstilling. Diagnosen er lett både klinisk og radiologisk, litt vrient på mindre barn. NB! Kjenn etter luksasjon av proksimale radius! (Monteggia fraktur).
Røntgen: Albue, underarm og håndledd i frontal og sideplan.

BEHANDLING      
Voksne: Helt udisloserte frakturer behandles konservativt med gips og orthose. Disloserte frakturer bør vurderes for operativ behandling med øvelsesstabil osteosyntese.
Barn: Udisloserte frakturer behandles alltid konservativt. Disloserte frakturer behandles konservativt med ublodig reposisjon og gips. Åpne frakturer og frakturer som ikke kan reponeres til tilfredstillende stilling vurderes operert. Inntil 15–20° vinkelfeil kan aksepteres hos barn < 8–10 år, hos større barn aksepteres mindre vinkelfeil.

KONSERVATIV   
Voksne: Sirkulær høy albuegips fra MCP-leddene til aksillen (90° vinkel i albuen) i 3 uker, deretter leddet orthose i 3–6 uker. Kontroll med rtg etter: 1 uke, 3 uker (bytte til orthose, deretter individuellt. Se etter glidning, trang gips og tilhelingstegn (callus, utviskning av bruddspalte).
Barn: Evt. reposisjon i narkose. Sirkulær høy albuegips fra MCP-leddene til aksillen (90° vinkel i albuen) i 4–8 uker (små barn kortere tid enn store). Kontroll med rtg 1 og 2 uker etter skaden og ved gipsfjerning. Se etter glidning, trang gips og tilhelingstegn. Stor fare for glidning ved greenstickfrakturer hos barn.

OPERATIV
Voksne: Blodig reposisjon og øvelsesstabil osteosyntese med plate og skruer.

FORLØP       
God prognose dersom man kontrollerer ofte og derved oppdager evt glidning tidlig.