Antebrachiumfraktur

DIAGNOSE       
Anamnese: Fall på strak arm eller evt direkte vold mot underarmen.
Klinikk: Direkte ømhet og stuknings­ømhet, krepitasjon. Vanligvis synlig/palp­abel feilstilling. Diagnosen er lett både klinisk og radiologisk, litt vrient på mindre barn med greenstick­fraktur
Røntgen: Albue, underarm og håndledd i front og side.

BEHANDLING       
Voksne: Disse frakturene er vanligvis disloserte, og bør opereres med øvelsesstabil osteosyntese. Helt udisloserte frakturer (sjelden) kan behandles konservativt med gips.
Barn: Udisloserte frakturer behandles alltid konservativt. Disloserte frakturer behandles konservativt med ublodig reposisjon og gips. Åpne frakturer og frakturer som ikke kan reponeres til tilfredstillende stilling vurderes operert. Inntil 15–20° vinkelfeil kan aksepteres hos barn < 8–10 år, hos større barn aksepteres mindre vinkelfeil.

KONSERVATIV   
Voksne: Sirkulær høy albuegips fra MCP-leddene til aksillen (90° vinkel i albuen) i 3 uker, deretter orthose i 3–6 uker. Kontroll med rtg etter: 1 uke, 3 uker (bytte til orthose, deretter individuelt. Se etter glidning, trang gips og tilhelingstegn (callus, utviskning av bruddspalte).
Barn: Evt. reposisjon i narkose. Sirkulær høy albuegips fra MCP-leddene til aksillen (90° vinkel i albuen) i 6–8 uker (små barn kortere tid enn store). Kontroll med rtg 1, og 2 uker etter skaden og ved gipsfjerning. Se etter glidning, trang gips og tilhelingstegn. Stor fare for glidning ved greenstickfrakturer hos barn.

OPERATIV   
Blodig reposisjon med plate og skruer både på radius og ulna. Viktig at man oppnår øvelsestabilt resultat.

FORLØP       
Hos barn er det ikke uvanlig med refrakturer etter antebrachiumfraktur. Noen får plager med dårligere supinasjon og/eller pronasjonsbevegelighet etter antebrachiumfrakturer med stor feilstilling. Ved svært store skader er det fare for utvikling av muskellosjesyndrom.