Forside
Glemt passordet?
Ny bruker?
Skulderluksasjon
Skulderluksasjon
DIAGNOSE
Anamnese: Fall med samtidig vridning av armen (fremre luksasjon), eller direkte slag mot skulderen forfra (bakre luksasjon).
Klinikk: Oftest lett å erkjenne klinisk - endret skulderkontur. Sjelden hevelse. Ved fremre luksasjon holdes armen flektert og abdusert, og kan knapt beveges. Ved bakre luksasjon holdes armen ofte bare i lett fleksjon. NB! Undersøk alltid på nerveutfall (plexus brachialis-skade), og sjekk distal puls (a. axillaris-skade).
Røntgen: «Traumeserie» skal tas av alle skulderskader. Rett frontalbilde, tangentialbilde av cavitas glenoidale, samt bilde med tangential «Y-projeksjon» av scapula (skiller fremre/bakre luksasjon). NB! Ta bilde før og etter reponering. Frakturer kombinert med luksasjon forekommer. Ta CT ved mistanke om bakre luksasjon.
BEHANDLING
Førstegangs luksasjon behandles som hovedregel konservativt.
Operasjon vurderes hvis:
- det ikke er mulig å reponere lukket
- skulderen er helt ustabil etter reposisjonen
- gjentatte luksasjoner/kronisk skulderinstabilitet
- samtidig tuberculum majus fraktur med >5 mm dislokasjon etter reposisjon
KONSERVATIV
Reponering: Skikkelig anestesi (narkose) med muskelrelaksasjon letter reponeringen, og reduserer muligheten for skader. Dette er spesielt viktig hos yngre og kraftig bygde personer og hvis det er gått lang tid etter skaden. Yngre pasienter med førstegangs luksasjoner bør innlegges og gis skikkelig anestesi. Hos eldre personer kan man evt forsøke med lett rus, f eks 5-10 mg diazepam iv., som letter muskelavslapningen. Snakk rolig med pasienten, prøv å få ham/henne til å slappe av i muskulaturen.
Flere reposisjonsmetoder benyttes:
I anbefalt rekkefølge:
1. Hengende arm-metoden
2. Hippokrates metode
3. Kockers metode
1. Hengende arm-metoden:
Pasienten ligger på magen på en benk med armen utenfor og en pute i aksillen. Etv kan man henge noe tungt i hånden/armen til pasienten (bøtte med vann eller lignende). Etter en stund glipper oftest skulderen på plass av seg selv.
2. Hippokrates metode:
Pasienten ligger på ryggen på en benk. Sett en fot i pasientens aksille. Med armen 45° abdusert anlegges et jevnt drag. Etter en tid med drag forsøkes forsiktig innadrotasjon og adduksjon. Se figur.
3. Kockers metode:
Pasienten ligger på ryggen på en benk. En hjelper står ved hode-enden og holder pasientens skulder i ro ved hjelp av et drag i aksillen i kranial retning. 90° vinkel i albuen. Legen anlegger jevnt, økende drag i armens lengderetning med armen inntil kroppen (1) og forsøker forsiktig å utadrotere armen (2). Fortsett å utadrotere armen langsomt over 4–5 min (skulderen glipper oftest på plass her). I denne stillingen kan man prøve å addusere (3), deretter innadrotere (4) slik at pasientens hånd legges på motsatt skulder.
Etterbehandling: Evt fatle som smertestillende i noen få dager. Raskest mulig aktiv rehabilitering med skulderstabiliserende øvelser og bevegelighetstrening veiledet av fysioterapeut. På grunn av kapselskaden bør en være forsiktig med utadrotasjon over 10° og heving av armen over skulderhøyde før det er gått 6 uker etter skaden.
Kontroll: 2 og 6 uker etter skaden. Evaluering av opptreningsopplegg. Evaluering av aktiv/passiv bevegelighet i skulderen + av eventuelle følgeskader (brudd/supraspinatusruptur/nerveskade). Dersom samtidig tuberculum majus fraktur tas rtg ved kontrollene.
OPERATIV
Artroskopisk stabilisering med suturankere eller resorberbare plugger, eller åpen operasjon med suturankere og evt samtidig kapselshift. Vurderes av ortopedisk kirurg.
FORLØP
Yngre pasienter har stor risiko for gjentatte luksasjoner. Eldre pasienter er utsatt for tilstivning av skulderen etter immobilisasjon. Noen (ca 10%) får skade av n. axillaris.
Anamnese: Fall med samtidig vridning av armen (fremre luksasjon), eller direkte slag mot skulderen forfra (bakre luksasjon).
Klinikk: Oftest lett å erkjenne klinisk - endret skulderkontur. Sjelden hevelse. Ved fremre luksasjon holdes armen flektert og abdusert, og kan knapt beveges. Ved bakre luksasjon holdes armen ofte bare i lett fleksjon. NB! Undersøk alltid på nerveutfall (plexus brachialis-skade), og sjekk distal puls (a. axillaris-skade).
Røntgen: «Traumeserie» skal tas av alle skulderskader. Rett frontalbilde, tangentialbilde av cavitas glenoidale, samt bilde med tangential «Y-projeksjon» av scapula (skiller fremre/bakre luksasjon). NB! Ta bilde før og etter reponering. Frakturer kombinert med luksasjon forekommer. Ta CT ved mistanke om bakre luksasjon.
BEHANDLING
Førstegangs luksasjon behandles som hovedregel konservativt.
Operasjon vurderes hvis:
- det ikke er mulig å reponere lukket
- skulderen er helt ustabil etter reposisjonen
- gjentatte luksasjoner/kronisk skulderinstabilitet
- samtidig tuberculum majus fraktur med >5 mm dislokasjon etter reposisjon
KONSERVATIV
Reponering: Skikkelig anestesi (narkose) med muskelrelaksasjon letter reponeringen, og reduserer muligheten for skader. Dette er spesielt viktig hos yngre og kraftig bygde personer og hvis det er gått lang tid etter skaden. Yngre pasienter med førstegangs luksasjoner bør innlegges og gis skikkelig anestesi. Hos eldre personer kan man evt forsøke med lett rus, f eks 5-10 mg diazepam iv., som letter muskelavslapningen. Snakk rolig med pasienten, prøv å få ham/henne til å slappe av i muskulaturen.
Flere reposisjonsmetoder benyttes:
I anbefalt rekkefølge:
1. Hengende arm-metoden
2. Hippokrates metode
3. Kockers metode
1. Hengende arm-metoden:
Pasienten ligger på magen på en benk med armen utenfor og en pute i aksillen. Etv kan man henge noe tungt i hånden/armen til pasienten (bøtte med vann eller lignende). Etter en stund glipper oftest skulderen på plass av seg selv.
2. Hippokrates metode:
Pasienten ligger på ryggen på en benk. Sett en fot i pasientens aksille. Med armen 45° abdusert anlegges et jevnt drag. Etter en tid med drag forsøkes forsiktig innadrotasjon og adduksjon. Se figur.
3. Kockers metode:
Pasienten ligger på ryggen på en benk. En hjelper står ved hode-enden og holder pasientens skulder i ro ved hjelp av et drag i aksillen i kranial retning. 90° vinkel i albuen. Legen anlegger jevnt, økende drag i armens lengderetning med armen inntil kroppen (1) og forsøker forsiktig å utadrotere armen (2). Fortsett å utadrotere armen langsomt over 4–5 min (skulderen glipper oftest på plass her). I denne stillingen kan man prøve å addusere (3), deretter innadrotere (4) slik at pasientens hånd legges på motsatt skulder.
Etterbehandling: Evt fatle som smertestillende i noen få dager. Raskest mulig aktiv rehabilitering med skulderstabiliserende øvelser og bevegelighetstrening veiledet av fysioterapeut. På grunn av kapselskaden bør en være forsiktig med utadrotasjon over 10° og heving av armen over skulderhøyde før det er gått 6 uker etter skaden.
Kontroll: 2 og 6 uker etter skaden. Evaluering av opptreningsopplegg. Evaluering av aktiv/passiv bevegelighet i skulderen + av eventuelle følgeskader (brudd/supraspinatusruptur/nerveskade). Dersom samtidig tuberculum majus fraktur tas rtg ved kontrollene.
OPERATIV
Artroskopisk stabilisering med suturankere eller resorberbare plugger, eller åpen operasjon med suturankere og evt samtidig kapselshift. Vurderes av ortopedisk kirurg.
FORLØP
Yngre pasienter har stor risiko for gjentatte luksasjoner. Eldre pasienter er utsatt for tilstivning av skulderen etter immobilisasjon. Noen (ca 10%) får skade av n. axillaris.
