Collum Chirurgicum fraktur
av Kjetil Nerhus og Greger Lønne
—
sist endret
26.07.2008 - 22:51
DIAGNOSE
Anamnese: Fall på utstrakt arm. Vanligste proksimale humerusfraktur.
Klinikk: Smerter/hevelse/hematom i skulderen. Ømhet, evt krepitasjon ved palpasjon over caput humeri.
Røntgen: «Traumeserie» av skulder.
BEHANDLING
Udisloserte/Lite disloserte:
(< 45° vinkling eller <1 cm forskyvning) og brudd som lar seg reponere til tilsvarende posisjon, behandles konservativt. Hos eldre (>65–70 år) kan frakturer med større feilstilling behandles på samme måte.
Svært disloserte: (>45° eller >1 cm) som ikke lar seg reponere tilfredstillende og instabile frakturer vurderes operert.
KONSERVATIV
Reposisjon: Evt. ublodig reposisjon utføres i narkose eller pleksusanestesi i gjennomlysning (se figur). Først drag i armens lengderetning (1), deretter innrettes skaftet etter caputs plassering (2), og frakturen kiles (3). Dersom frakturen etter reposisjonen er ustabil, vurderes operativ fiksering.

Bandasje: Armen bandasjeres inntil kroppen med en pute i aksillen i 1 til maksimalt 2 uker («Spesial-bandasje», «Velpeau-bandasje»). Mobilisering etter 1 uke. Først forsiktig pendling med armen, deretter gradvis større utslag på bevegelsene. Armen bør ikke heves over skuldernivå før etter 6 uker. Evt henvisning til fysioterapi.
Kontroll: med rtg 1 og 6 uker etter skaden. Ved 1 ukes kontroll sjekke bruddstilling, fjerne bandasje/fatle, instruere i pendeløvelser samt forsiktige abduksjonsøvelser. Ved 6 ukers kontroll kontrollere bruddstilling og tilheling, instruere i mer aktiv abduksjon evt henvise til fysioterapi.
OPERATIV
Flere metoder benyttes, f.eks. reposisjon og fiksasjon med pinner eller plate/skruer.
FORLØP
En del pasienter får innskrenket bevegelighet i skulderen. Av og til sees skulder/arm syndrom med tilstivning i skulder, albue og håndledd.
Anamnese: Fall på utstrakt arm. Vanligste proksimale humerusfraktur.
Klinikk: Smerter/hevelse/hematom i skulderen. Ømhet, evt krepitasjon ved palpasjon over caput humeri.
Røntgen: «Traumeserie» av skulder.
BEHANDLING
Udisloserte/Lite disloserte:
(< 45° vinkling eller <1 cm forskyvning) og brudd som lar seg reponere til tilsvarende posisjon, behandles konservativt. Hos eldre (>65–70 år) kan frakturer med større feilstilling behandles på samme måte.
Svært disloserte: (>45° eller >1 cm) som ikke lar seg reponere tilfredstillende og instabile frakturer vurderes operert.
KONSERVATIV
Reposisjon: Evt. ublodig reposisjon utføres i narkose eller pleksusanestesi i gjennomlysning (se figur). Først drag i armens lengderetning (1), deretter innrettes skaftet etter caputs plassering (2), og frakturen kiles (3). Dersom frakturen etter reposisjonen er ustabil, vurderes operativ fiksering.

Bandasje: Armen bandasjeres inntil kroppen med en pute i aksillen i 1 til maksimalt 2 uker («Spesial-bandasje», «Velpeau-bandasje»). Mobilisering etter 1 uke. Først forsiktig pendling med armen, deretter gradvis større utslag på bevegelsene. Armen bør ikke heves over skuldernivå før etter 6 uker. Evt henvisning til fysioterapi.
Kontroll: med rtg 1 og 6 uker etter skaden. Ved 1 ukes kontroll sjekke bruddstilling, fjerne bandasje/fatle, instruere i pendeløvelser samt forsiktige abduksjonsøvelser. Ved 6 ukers kontroll kontrollere bruddstilling og tilheling, instruere i mer aktiv abduksjon evt henvise til fysioterapi.
OPERATIV
Flere metoder benyttes, f.eks. reposisjon og fiksasjon med pinner eller plate/skruer.
FORLØP
En del pasienter får innskrenket bevegelighet i skulderen. Av og til sees skulder/arm syndrom med tilstivning i skulder, albue og håndledd.

