Forside
Glemt passordet?
Ny bruker?
Undersøkelse av kne
av Greger Lønne og Kjetil Nerhus
—
sist endret
06.08.2008 - 20:42
ANAMNESE
Skademekanisme: Nøye beskrivelse av hvordan skaden skjedde.
Var det direkte traume mot kne? vridning? Hyperekstensjon? etc
Smerte: Nøye beskrivelse av smerten. Hvor sitter smerten? Er smerten konstant? Belastningsrelatert?
Hevelse: Ble kneet straks hovent eller kom hevelsen først etter en stund. Hvis hevelsen tilkom raskt etter skaden tyder det på hemarthros (80% av de med hemartros har fremre korsbåndsskade. Hvis hevelsen tilkom etter flere timer tyder det på hydrops.
Funksjon: Låsninger? Hvis fullstendige låsninger, overvei fritt legme. Er det nedsatt kraft? Hvis så, er den betinget i nedsatt muskelkraft eller i smerte. Tegn på instabilitet?
INSPEKSJON
Se etter muskulær atrofi, hevelse, hematom, skade på hud og feilstilling. Sammenlikn alltid med frisk side.
PALPASJON
Kjenn etter hevelse og varmeøkning. Husk puls og sensibilitet distalt for kneet. Palpér etter bruddlinjer langs leddspalten og synovial fortykkelse over og medialt for patella. Palpér etter smertepunkter over tubirositas tibiae, leddspalte og kollateraler. Væske i kneet? Positiv patella dupp-test og fluktuasjonstest er tegn på intraartikulær hevelse..
Patella dupp-test: Utføres ved at pasienten ligger på rygg med strake ben. Med begge hender trykkes det over og
under patella for å samle mest mulig væske under denne. Med pekefinger trykkes patella ned mens grepet holdes. Hvis den «dupper» opp og ned er det tegn på for mye væske i kneleddet og testen er positiv.
Fluktuasjonstest: Behold grepet fra testen over. Prøv å beveg væsken ved å slippe grepet ved et av hjørnene av patella. Trykk så væsken tilbake og slipp opp et annet sted. Hvis væsken fluktuerer fra et sted til et annet er testen positiv.
FUNKSJON
Aktiv bevegelighet: Tester muskler og sener. Observér gange barbeint og uten lange benklær. La pasienten deretter sette seg på huk. Det er en grov test på styrken i ekstensormuskulaturen og bevegeligheten i leddet.
Passiv bevegelighet: Tester ben, kapsel, ligamenter. Angi bevegelsesinnskrenkninger og hypermobilitet. Test rotasjon i forskjellige fleksjonsstillinger. Hvordan stanses bevegelsene i ytterstilling? Benkontakt gir plutselig stopp, muskelspasme gir vibrerende stopp, og menisk og intraartikulære strukturer gir fjærende stopp, ofte med smerte. Innskrenkningen kan være smertebetinget. Angi fleksjon-ekstensjonsdeficitten.
STABILITET
Foretas for å avdekke ligamentskade. Det er særlig skade av mediale og laterale sideligament og korsbåndskade vi ønsker å avdekke. Kombinerte skader av korsbånd- og sideligament vil gi rotasjonsinstabilitet. Nedenfor beskrives undersøkelser som kan avdekke ulike ligamentskader. En undersøkelse kan teste flere ligamenter.
Gradering av instabilitet:
Angi hvor mye utslag sammenliknet med frisk side:
Grad I (1+): < 5 mm instabilitet
Grad II (2+): 5-10 mm instabilitet
Grad III (3+): > 10 mm instabilitet
Sideinstabilitet (sideligamentskade + evt korsbåndskade)
1. Pasienten ligger på ryggen.
2. Kneet er strakt.
3. En hånd like over kneet, den andre nede på leggen.
4. Kneet presses i varus og valgus.
5. Prosedyren gjentas med kneet i 30° fleksjon.
Instabilitet i pkt 4 tyder på collateralskade og sannsynlig korsbåndskade.
Instabilitet i pkt 5 og ikke i pkt 4 tyder på collateralskade.
Saggital instabilitet (korsbåndskade) Fremre skuffetest
1. Pasienten ligger på ryggen.
2. Kneet i 90° fleksjon, fotsålen på benken. Sitt på føttene.
3. Trekker i tibia med leggen rett fram.
4. Trekker i tibia med leggen rotert innover.
5. Trekker i tibia med leggen rotert utover.
Instabilitet i 3 (økt utslag, «ullent» endepunkt) tyder på ruptur av fremre korsbånd. Instabilitet i 4 tyder på anterolateral rotasjonsinstabilitet (lat. lig. + fremre korsb.). Instabilitet i 5 tyder på anteromedial rotasjonsinstabilitet (med. lig. + fremre korsb.).
Bakre skuffetest
1. Pasienten ligger på ryggen.
2. Kneet i 90° fleksjon, fotsålen på benken. Sitt på føttene.
3. Dytter i tibia med leggen rett fram.
4. Dytter i tibia med leggen rotert innover.
5. Dytter i tibia med leggen rotert utover.
Instabilitet i 3 (økt utslag, «ullent» endepunkt) tyder på ruptur av bakre korsbånd. Instabilitet i 4 tyder på posteromedial rotasjonsinstabilitet (med.lig. + fremre korsb.). Instabilitet i 5 tyder på posterolateral rotasjonsinstabilitet (lat. lig + evt bakre korsb.)
Lachmanns test
1. Pasienten ligger på ryggen.
2. Kneet i 30° fleksjon.
3. Leggen rett fram.
4. Laterale hånd over og mediale hånd under kneet.
5. Trekker og dytter i tibia.
Instabilitet i pkt 5 særlig ved fremre korsbåndskader. Her skal man kjenne et kontant endepunkt nå korsbåndet strammes. Et mer «ullent» endepunkt tyder på avrevet korsbånd.
»Sagging»
1. Pasienten ligger på ryggen.
2. Kneet i 90°, helen hviler mot underlaget.
3. Legg en hånd under låret og løft det litt opp.
4. Se om tibia faller inn (sammenlign med frisk side).
Hvis tibia faller inn tyder det på avrevet bakre korsbånd.
Rotasjonsinstabilitet (kombinert skade)
Testes ved fremre og bakre skuffetest som beskrevet over, samt ved Pivot shift som er beskrevet under. Det er 4 former for rotasjonsinstabilitet:
1. Anteromedial rotasjonsinstabilitet:
Skader på framre korsbånd og mediale kapselapparat.
2. Anterolateral rotasjonsinstabilitet: (Pivot shift).
Skader på fremre korsbånd og laterale kapselapparat.
3. Posterolateral rotasjonsinstabilitet:
Større skader på popliteussene og laterale kapselapparat, evt bakre korsbånd.
4. Posteromedial rotasjonsinstabilitet:
Skader på leddkapsel, mediale kollateraler evt fremre korsbånd.
Pivot shift
1. Pasient på rygg med strakt kne.
2. En hånd over kneet, den andre under helen.
3. Valguspress og innadrotasjon.
4. Gi aksial kompresjon slik at kneet bøyes.
Ved positiv prøve sublukseres kneet ved ca 30°. Testen kan også gjøres motsatt vei.
MENISK
Generelle undersøkelser: Palpasjonsømhet i leddspalten er en temmelig sikker test på at det foreligger en meniskskade! Anamnestiske opplysninger om låsning er viktige, men forekommer kun hos 30%. Væske i ledd forekommer ofte.
Spesielle meniskprovokasjonstester
McMurrays test
1. Pasienten ligger på ryggen.
2. Kneet flekteres maksimalt.
3. Proksimale hånd over kneet, finger i mediale leddspalte.
4. Varuspress i kne og utadrotasjon.
5. Kneet ekstenderes langsomt.
6. Deretter valguspress i kne og innadrotasjon.
7. Kneet ekstenderes.
Smerter i 4 tyder på skade baktil av mediale menisk.
Smerter i 5 tyder på skade fortil av mediale menisk.
Smerter i 6 tyder på skade baktil av laterale menisk.
Smerter i 7 tyder på skade fortil av laterale menisk.
Appleys test
1. Pasienten i mageleie.
2. Strake ben testes med hensyn på ulik rotasjon.
3. Utadroter mens kneet flekteres 90°.
4. Innadroter mens knærne ekstenderes igjen.
5. Knærne i 90 °, rotere legg ut og inn.
6. Press nedad, rotere legg ut og inn.
7. Traksjon oppad, rotere legg ut og inn.
Smerte i 1-5 lokaliserer evt skade.
Smerten øker i pkt 6 ved meniskskade.
Smerten øker i pkt 7 ved ligamentskade.
Smerte: Nøye beskrivelse av smerten. Hvor sitter smerten? Er smerten konstant? Belastningsrelatert?
Hevelse: Ble kneet straks hovent eller kom hevelsen først etter en stund. Hvis hevelsen tilkom raskt etter skaden tyder det på hemarthros (80% av de med hemartros har fremre korsbåndsskade. Hvis hevelsen tilkom etter flere timer tyder det på hydrops.
Funksjon: Låsninger? Hvis fullstendige låsninger, overvei fritt legme. Er det nedsatt kraft? Hvis så, er den betinget i nedsatt muskelkraft eller i smerte. Tegn på instabilitet?
INSPEKSJON
Se etter muskulær atrofi, hevelse, hematom, skade på hud og feilstilling. Sammenlikn alltid med frisk side.
PALPASJON
Kjenn etter hevelse og varmeøkning. Husk puls og sensibilitet distalt for kneet. Palpér etter bruddlinjer langs leddspalten og synovial fortykkelse over og medialt for patella. Palpér etter smertepunkter over tubirositas tibiae, leddspalte og kollateraler. Væske i kneet? Positiv patella dupp-test og fluktuasjonstest er tegn på intraartikulær hevelse..
Patella dupp-test: Utføres ved at pasienten ligger på rygg med strake ben. Med begge hender trykkes det over og
under patella for å samle mest mulig væske under denne. Med pekefinger trykkes patella ned mens grepet holdes. Hvis den «dupper» opp og ned er det tegn på for mye væske i kneleddet og testen er positiv.
Fluktuasjonstest: Behold grepet fra testen over. Prøv å beveg væsken ved å slippe grepet ved et av hjørnene av patella. Trykk så væsken tilbake og slipp opp et annet sted. Hvis væsken fluktuerer fra et sted til et annet er testen positiv.
FUNKSJON
Aktiv bevegelighet: Tester muskler og sener. Observér gange barbeint og uten lange benklær. La pasienten deretter sette seg på huk. Det er en grov test på styrken i ekstensormuskulaturen og bevegeligheten i leddet.
Passiv bevegelighet: Tester ben, kapsel, ligamenter. Angi bevegelsesinnskrenkninger og hypermobilitet. Test rotasjon i forskjellige fleksjonsstillinger. Hvordan stanses bevegelsene i ytterstilling? Benkontakt gir plutselig stopp, muskelspasme gir vibrerende stopp, og menisk og intraartikulære strukturer gir fjærende stopp, ofte med smerte. Innskrenkningen kan være smertebetinget. Angi fleksjon-ekstensjonsdeficitten.
STABILITET
Foretas for å avdekke ligamentskade. Det er særlig skade av mediale og laterale sideligament og korsbåndskade vi ønsker å avdekke. Kombinerte skader av korsbånd- og sideligament vil gi rotasjonsinstabilitet. Nedenfor beskrives undersøkelser som kan avdekke ulike ligamentskader. En undersøkelse kan teste flere ligamenter.
Gradering av instabilitet:
Angi hvor mye utslag sammenliknet med frisk side:
Grad I (1+): < 5 mm instabilitet
Grad II (2+): 5-10 mm instabilitet
Grad III (3+): > 10 mm instabilitet
Sideinstabilitet (sideligamentskade + evt korsbåndskade)
1. Pasienten ligger på ryggen.
2. Kneet er strakt.
3. En hånd like over kneet, den andre nede på leggen.
4. Kneet presses i varus og valgus.
5. Prosedyren gjentas med kneet i 30° fleksjon.
Instabilitet i pkt 4 tyder på collateralskade og sannsynlig korsbåndskade.
Instabilitet i pkt 5 og ikke i pkt 4 tyder på collateralskade.
Saggital instabilitet (korsbåndskade) Fremre skuffetest
1. Pasienten ligger på ryggen.
2. Kneet i 90° fleksjon, fotsålen på benken. Sitt på føttene.
3. Trekker i tibia med leggen rett fram.
4. Trekker i tibia med leggen rotert innover.
5. Trekker i tibia med leggen rotert utover.
Instabilitet i 3 (økt utslag, «ullent» endepunkt) tyder på ruptur av fremre korsbånd. Instabilitet i 4 tyder på anterolateral rotasjonsinstabilitet (lat. lig. + fremre korsb.). Instabilitet i 5 tyder på anteromedial rotasjonsinstabilitet (med. lig. + fremre korsb.).
Bakre skuffetest
1. Pasienten ligger på ryggen.
2. Kneet i 90° fleksjon, fotsålen på benken. Sitt på føttene.
3. Dytter i tibia med leggen rett fram.
4. Dytter i tibia med leggen rotert innover.
5. Dytter i tibia med leggen rotert utover.
Instabilitet i 3 (økt utslag, «ullent» endepunkt) tyder på ruptur av bakre korsbånd. Instabilitet i 4 tyder på posteromedial rotasjonsinstabilitet (med.lig. + fremre korsb.). Instabilitet i 5 tyder på posterolateral rotasjonsinstabilitet (lat. lig + evt bakre korsb.)
Lachmanns test
1. Pasienten ligger på ryggen.
2. Kneet i 30° fleksjon.
3. Leggen rett fram.
4. Laterale hånd over og mediale hånd under kneet.
5. Trekker og dytter i tibia.
Instabilitet i pkt 5 særlig ved fremre korsbåndskader. Her skal man kjenne et kontant endepunkt nå korsbåndet strammes. Et mer «ullent» endepunkt tyder på avrevet korsbånd.
»Sagging»
1. Pasienten ligger på ryggen.
2. Kneet i 90°, helen hviler mot underlaget.
3. Legg en hånd under låret og løft det litt opp.
4. Se om tibia faller inn (sammenlign med frisk side).
Hvis tibia faller inn tyder det på avrevet bakre korsbånd.
Rotasjonsinstabilitet (kombinert skade)
Testes ved fremre og bakre skuffetest som beskrevet over, samt ved Pivot shift som er beskrevet under. Det er 4 former for rotasjonsinstabilitet:
1. Anteromedial rotasjonsinstabilitet:
Skader på framre korsbånd og mediale kapselapparat.
2. Anterolateral rotasjonsinstabilitet: (Pivot shift).
Skader på fremre korsbånd og laterale kapselapparat.
3. Posterolateral rotasjonsinstabilitet:
Større skader på popliteussene og laterale kapselapparat, evt bakre korsbånd.
4. Posteromedial rotasjonsinstabilitet:
Skader på leddkapsel, mediale kollateraler evt fremre korsbånd.
Pivot shift
1. Pasient på rygg med strakt kne.
2. En hånd over kneet, den andre under helen.
3. Valguspress og innadrotasjon.
4. Gi aksial kompresjon slik at kneet bøyes.
Ved positiv prøve sublukseres kneet ved ca 30°. Testen kan også gjøres motsatt vei.
MENISK
Generelle undersøkelser: Palpasjonsømhet i leddspalten er en temmelig sikker test på at det foreligger en meniskskade! Anamnestiske opplysninger om låsning er viktige, men forekommer kun hos 30%. Væske i ledd forekommer ofte.
Spesielle meniskprovokasjonstester
McMurrays test
1. Pasienten ligger på ryggen.
2. Kneet flekteres maksimalt.
3. Proksimale hånd over kneet, finger i mediale leddspalte.
4. Varuspress i kne og utadrotasjon.
5. Kneet ekstenderes langsomt.
6. Deretter valguspress i kne og innadrotasjon.
7. Kneet ekstenderes.
Smerter i 4 tyder på skade baktil av mediale menisk.
Smerter i 5 tyder på skade fortil av mediale menisk.
Smerter i 6 tyder på skade baktil av laterale menisk.
Smerter i 7 tyder på skade fortil av laterale menisk.
Appleys test
1. Pasienten i mageleie.
2. Strake ben testes med hensyn på ulik rotasjon.
3. Utadroter mens kneet flekteres 90°.
4. Innadroter mens knærne ekstenderes igjen.
5. Knærne i 90 °, rotere legg ut og inn.
6. Press nedad, rotere legg ut og inn.
7. Traksjon oppad, rotere legg ut og inn.
Smerte i 1-5 lokaliserer evt skade.
Smerten øker i pkt 6 ved meniskskade.
Smerten øker i pkt 7 ved ligamentskade.
