Acetabulære frakturer

Stabile: Frakturer med mindre dislokasjon enn 2-3 mm og som ikke gir luksasjonstendens.
Ustabile: Frakturer med større dislokasjon enn 2-3 mm. Eksempler: fraktur av bakre leppe (hyppigst), evt med bakre luksasjon av femur, tverr- og Y-frakturer av acetabulærbunn, fraktur av fremre leppe og søyle, fraktur av bakre søyle og kombinerte frakturer.

DIAGNOSE
Anamnese: Ofte i forbindelse med trafikkulykker/høyenergiskader. Aksialt traume mot femur, kraftig skag mot trochanter major eller i kombinasjon med luksasjon av caput femoris. Osteoporose eller patologisk fraktur ikke uvanlig.
Klinikk: Smerte ved belastning av ben og bevegelse i hofte, evt feilstilling.
Røntgen: Rett frontbilde av bekken. 45° skråbilder fra hver side. evt. CT av acetabulum med tette snitt (3 mm).

BEHANDLING
Ved samtidig hofteleddsluksasjon må denne reponeres straks i generell anestesi! Udislokerte (<2-3mm), stabile acetabulærfrakturer uten luksasjontendens behandles konservativt. Små kantfragmenter i bakre vegg kan behandles konservativt hvis hoften ellers er stabil. Dislokerte frakturer (>2-3 mm) vurderes operert. Kontraindikasjoner er bl.a. : lokal infeksjon, uttalt osteoporose, artrose og medisinske kontraindikasjoner.

KONSERVATIV
Som regel mobilisering på krykker/avlastning med fotavvikling i 4-6 uker.
Kontroll: etter individuell vurdering.

OPERATIV
Evt. operasjon utføres ved regionsykehus, og gjøres helst mellom 2. 0g 6. dag etter skaden. Metode velges avh. av type skade.

FORLØP
Posttraumatisk artrose kan oppstå hvis frakturen tilheler uten at frakturen er nøyaktig reponert. Forøvrig sees kompliksjoner som infeksjoner skade av n. ischiadicus og ektopisk bendannelse.