Ankelfrakturer

Det finnes flere aktuelle inndelinger.

Webers klassifikasjon baserer seg på nivået av fibulafrakturen. Jo mer proksimal fibulafraktur, jo større sjanse for syndesmoseskade og ustabilt ankelledd. Det er tre typer i dette systemet; A, B og C.

AO-klassifikasjonen er en utvidelse av Weber klassifikasjonen, og deler disse 3 typene inn i 3 nye grupper. AO-klassifikasjonen brukes som basis for behandling av ankelfrakturer i denne boken, og vises i en oversikt til slutt i dette kapitlet.

DIAGNOSE
Anamnese: Adekvat traume. Spør om skademekanisme. Direkte- eller indirekte traume? Kommer ofte etter stygge fall og forvridninger av foten. Hvis pasienten ikke kan gå på foten øker sjansen for at det foreligger en fraktur.
Klinikk: Hevelse og smerter ved palpasjon. Vanlige bruddtegn. Kan ofte ikke stå på foten. NB! Hele fibula palperes da brudd kan sitte høyt oppe. Ømhet medialt kan tyde på mulig instabilitet.
Røntgen: Røntgen i 3 projeksjoner (side/front/skrå) og hele fibula ved klinisk mistanke om brudd. Ved tvil om operasjon kan det tas CT.
Syndesmosen er oftest stabil ved fibulafrakturer i eller under syndesmosenivå. Syndesmosen er oftest røket ved fibulafrakturer ovenfor syndesmosen (kan være stabil dersom direkte traume). Se etter forskyvninger av talus i gaffelen.

BEHANDLING
Konservativ behandling:
Udisloserte fraktur av én eller 2 malleoler med fibulafraktur i eller under syndesmosenivå. Syndesmosen må være stabil, talus midt i gaffelen, frakturdislokasjon <2 mm.
Fraktur av fibula ovenfor syndesmosen (C1) kan behandles konservativt kun dersom det skyldes direkte traume, syndesmosen er stabil, talus er midt i gaffelen og dislokasjon i fraktur er <2 mm.
Operativ behandling:
Følgende er indikasjon for operativ behandling:
-Fibulafraktur (A1, B1) dislosert lateralt eller dorsalt >2 mm.
-Fibula opprykket mer enn >1mm.
-Bimalleolære frakturer (A2, B2) der én eller begge malleolfrakturerne er dislosert.
-Ved syndesmoseruptur, se etter side-forskyvninger av talus («talar shift»). Ved fraktur av fibula ovenfor syndesmosenivå (C1, C2, C3) er syndesmosen oftest røket hvis det ikke har vært et direkte traume.
-Margo posterior fragment som omfatter >1/4 av leddflaten på sidebilde fikseres operativt.

KONSERVATIV
Stabil, udislosert fraktur av én malleol (A1, B1):
Dersom stabiliteten er usikker bør man teste i gjennomlysning. Immobiliseres med støvelgips, fra kne til tær, 90° i ankelen, i 6 uker.
-Fibulafraktur nedenfor syndesmosen (A1) og isolert fraktur av mediale malleol som skyldes direkte traume, kan belastes etter 1uke.
-Fibulafraktur i syndesmosenivå (B1) kan belaste etter 4-6 uker.
Kontroll med rtg 1 uke (glidning?) og 6 uker etter skaden (fjerne gips, øvelser).

Stabil, udislosert bimalleolær fraktur (A2, B2)
Dersom stabiliteten er usikker bør man teste i gjennomlysning.
Immobiliseres med støvelgips, fra kne til tær, 90° i ankelen, i 6 uker. Kan vanligvis belastes etter 4-6 uker. Kontroll med rtg 1 uke (glidning?) og 6 uker etter skaden (fjerne gips, øvelser).

Isolert fibulafraktur ovenfor syndesmosen (C1), ved direkte traume
Kan kun behandles konservativt dersom man er helt sikker på at det har vært direkte traume. Talus må være midt i gaffelen. Støvelgips i 6 uker, kan belaste etter 1 uke. Kontroll med rtg 1 uke og 6 uker etter skaden.

OPERATIV
Opereres helst innen 6-8 timer. Dersom det er gått for lang tid og hevelsen er for stor, reponeres frakturen og legges i gipslaske Operasjonen utsettes da til hevelsen har gått ned, som regel 4-6 dager.
Laterale malleol: Kompresjonsskrue(r) evt støtteplate. Mediale malleol: Spongiosaskrue(r), evt pinner/cerclage (tension band). Ved syndesmoseruptur settes syndesmoseskrue fra fibula inn i tibia.

FORLØP
Risiko for artroseutvikling og kroniske smerter.