Fortsett til innholdet. | Gå til navigasjonen

Legesiden, av leger for leger
Forside Bokhandel Online bøker Lenker Nyheter Temasider
Personlige verktøy

Scapulafraktur

av Jan Erik Madsen sist endret 04.09.2008 - 21:57


Klinikk
Oppstår oftest etter høyenergiskader ved direkte traume. Vanligvis stabile brudd pga. solid muskelmasse. Husk å undersøke og dokumentere distal sirkulasjon og neurologi, plexusskader er relativt hyppig assosiert.

Diagnostikk
Klinisk undersøkelse og røntgen. CT er nødvendig, med 2D og 3D rekonstruksjoner.

Behandling
Stabile brudd får analgetica og fatle, mobilisering så raskt som mulig.

Brudd gjennom cavitas glenoidale med step over 2 mm og/eller stor diastase vurderes for operativ
reposisjon og fiksasjon.
«Floating shoulder» kan vurderes for operativ behandling for å lette mobilisering av multitraumatiserte pasienter. I disse tilfeller fikseres clavicula.
Dislokerte frakturer av acromion (som etter luxatio erecta i skulderen) vurderes primært operert.
Avulsjonsbrudd fra nedre/mediale scapula (serratusavulsjon) med ledsagende scapula alatae (vingescapula) bør operereres med refiksering (viktig for full abduksjon/kraft i skulderen).

Etterbehandling
Pendeløvelser og aktive øvelser som ved proksimale humerusfrakturer.

Komplikasjoner
Primært: Skade av plexus brachialis eller større kar.
Sekundært: Nedsatt skulderbevegelighet. Plexusnevritt.

Kontroll
Konservativt behandlede frakturer: Klinisk kontroll etter 6 uker. Røntgen ved behov. Opererte brudd kontrolleres med røntgen etter 6 uker og videre ved behov.
Side-alternativer