Scapulafraktur
Klinikk
Oppstår
oftest etter høyenergiskader ved direkte traume. Vanligvis stabile
brudd pga. solid muskelmasse. Husk å undersøke og dokumentere distal
sirkulasjon og neurologi, plexusskader er relativt hyppig assosiert.
Diagnostikk
Klinisk undersøkelse og røntgen. CT er nødvendig, med 2D og 3D rekonstruksjoner.
Behandling
Stabile brudd får analgetica og fatle, mobilisering så raskt som mulig.
Brudd gjennom cavitas glenoidale med step over 2 mm og/eller stor diastase vurderes for operativ
reposisjon og fiksasjon.
«Floating
shoulder» kan vurderes for operativ behandling for å lette mobilisering
av multitraumatiserte pasienter. I disse tilfeller fikseres clavicula.
Dislokerte frakturer av acromion (som etter luxatio erecta i skulderen) vurderes primært operert.
Avulsjonsbrudd
fra nedre/mediale scapula (serratusavulsjon) med ledsagende scapula
alatae (vingescapula) bør operereres med refiksering (viktig for full
abduksjon/kraft i skulderen).
Pendeløvelser og aktive øvelser som ved proksimale humerusfrakturer.
Komplikasjoner
Primært: Skade av plexus brachialis eller større kar.
Sekundært: Nedsatt skulderbevegelighet. Plexusnevritt.
Kontroll
Konservativt behandlede frakturer: Klinisk kontroll etter 6 uker. Røntgen ved behov. Opererte brudd kontrolleres med røntgen etter 6 uker og videre ved behov.

