Skjelettmetastaser fra carsinomer
av Anders Walløe
—
sist endret
02.09.2008 - 13:02
De
kreftformer som er vanligst i befolkningen er også vanligste årsak til
skjelettmetastaser. 50% av pasienter med cancer i bryst, prostata eller
lunge vil få skjelettmetastaser.
Skjelettmetastaser er sjelden solitære og utvikles ofte seint i forløpet av en malign sykdom. Prognosen er dårlig for disse pasientene og nytteløs behandling i en terminal sykdom bør unngåes. På den annen side har mange pasienter lang overlevelse etter at skjelettmetastaser er påvist. Disse har krav på en god behandling.
Lokalisasjon
80% av metastasene er lokalisert sentralt, columna, costae, pelvis, proksimale femur og humerus. Solitære metastaser, som oppdages lenge etter at primærtumor er fjernet, bør vurderes
operert etter retningslinjer som for sarkomer. Store metastaser fra nyrecancer, thyroideacancer og myelomer er ofte karrike. Det kan være stor blødingsrisiko ved kirurgisk behandling av disse frakturene. Vi anbefaler embolisering før frakturbehandling
ved disse metastasene.
Diagnostikk
Smerter er viktigste grunn for å mistenke metastaser. Det er ofte hvilesmerter eller nattsmerter. Smertene kan debutere langt før metastasene kan påvises med røntgen. Scintigrafi viser tidlig økt opptak, men undersøkelsen har falske positive resultat og vil dessuten være negativ ved myelomatose, plasmocytom og lymfom. Denne undersøkelse brukes nå mest
som screening og MR benyttes ved mistanke om lokalisert metastase. Laboratorieprøvene er oftest uten verdi. Biopsi av skjelettmetastaser vil ofte være aktuelt. Dette kan gjøres som borebiopsi ved hjelp av CT.
Retningslinjer for CT-veiledet biopsi
Pasientene er oftest utredet ved Ortopedisk Poliklinikk og undersøkelsen rekvireres på vanlig røntgenrekvisisjon og histologiremissen festes til denne. De møter fastende på
Røntgenavdelingen den dagen biopsien skal tas.
Pasientene skal ha poliklinisk notat. Det må tas INR fra pasienter med pågående Marevanbehandling. De fleste pasienter får lokalanesestesi og evt. noe generelt smertestillende.
Barn undersøkes oftest i narkose. Dette må avtales med Barnesenteret og Anestesiavdelingen.
Behandling
I noen tilfeller kan profylaktisk kirurgisk behandling være aktuell.
Det gjelder særlig ved store lytiske lesjoner i femur. Man bør da vurdere profylaktisk operasjon med margnagle ved lokalisasjon i femurskaft og med protese ved lokalisasjon i proksimale
femur. Ved osteolyse uten smerter i låret vil strålebehandling oftest være første behandlingsalternativ. Metastase i humerus behandles profylaktisk med stråler og eventuelt ortose.
Frakturer i patologisk ben er hyppig ved mammacancer og lokaliseres i 50% til proksimale femur. Disse behandles med protese. Frakturer i humerus behandles med sperremargnagle, evt. bensement og stråler.
Ved osteosynteser andre steder kan man «hjelpe til» med bensement. Denne tåler terapeutiske stråledoser uten å endre sine mekaniske egenskaper. Strålebehandling er ofte en forutsetning for lokal tumor-kontroll. Den reduserer callusdannelsen, men forhindrer ikke tilheling i en adekvat
stabilisert fraktur. Bentransplantasjon er ikke indisert ved disse operasjonene.
Ved destruksjoner og instabilitet i columna med risiko for medullakompresjon kan det være indikasjon for operasjon med instrumentell stabilisering (ofte samtidig laminectomi). Selv kortvarig medullakompresjon har meget dårlig neurologisk prognose. Vær oppmerksom på at det kan være metastaser i flere virvelkorpora. Pasientene skal utredes preoperativt med MR av totalcolumna. Behandling av metastaser til columna er sentralisert til DNR og UUS for pasienter fra henholdsvis Helse Sør og Helse Øst.
Prognose
Median overlevelse etter påvist fjernmetastase fra brystkreft er 1-2 år, mens 5 års overlevelsen er 13%. Hvis skjelettmetastaser er eneste påviste spredning er median overlevelse 4 år. (Hormonreseptor positive bedre prognose enn reseptor negative). Tallene er omtrent de samme for prostatacancer, mens prognosen er dårligere for de fleste pasienter
med andre cancerformer. Ved skjelettmetastaser fra cervixcancer er 96% av pasientene døde innen 18 mnd. Plasmocytom og primært lymfom i bein kan helbredes med lokal strålebehandling.
Skjelettmetastaser er sjelden solitære og utvikles ofte seint i forløpet av en malign sykdom. Prognosen er dårlig for disse pasientene og nytteløs behandling i en terminal sykdom bør unngåes. På den annen side har mange pasienter lang overlevelse etter at skjelettmetastaser er påvist. Disse har krav på en god behandling.
Lokalisasjon
80% av metastasene er lokalisert sentralt, columna, costae, pelvis, proksimale femur og humerus. Solitære metastaser, som oppdages lenge etter at primærtumor er fjernet, bør vurderes
operert etter retningslinjer som for sarkomer. Store metastaser fra nyrecancer, thyroideacancer og myelomer er ofte karrike. Det kan være stor blødingsrisiko ved kirurgisk behandling av disse frakturene. Vi anbefaler embolisering før frakturbehandling
ved disse metastasene.
Diagnostikk
Smerter er viktigste grunn for å mistenke metastaser. Det er ofte hvilesmerter eller nattsmerter. Smertene kan debutere langt før metastasene kan påvises med røntgen. Scintigrafi viser tidlig økt opptak, men undersøkelsen har falske positive resultat og vil dessuten være negativ ved myelomatose, plasmocytom og lymfom. Denne undersøkelse brukes nå mest
som screening og MR benyttes ved mistanke om lokalisert metastase. Laboratorieprøvene er oftest uten verdi. Biopsi av skjelettmetastaser vil ofte være aktuelt. Dette kan gjøres som borebiopsi ved hjelp av CT.
Retningslinjer for CT-veiledet biopsi
Pasientene er oftest utredet ved Ortopedisk Poliklinikk og undersøkelsen rekvireres på vanlig røntgenrekvisisjon og histologiremissen festes til denne. De møter fastende på
Røntgenavdelingen den dagen biopsien skal tas.
Pasientene skal ha poliklinisk notat. Det må tas INR fra pasienter med pågående Marevanbehandling. De fleste pasienter får lokalanesestesi og evt. noe generelt smertestillende.
Barn undersøkes oftest i narkose. Dette må avtales med Barnesenteret og Anestesiavdelingen.
Behandling
I noen tilfeller kan profylaktisk kirurgisk behandling være aktuell.
Det gjelder særlig ved store lytiske lesjoner i femur. Man bør da vurdere profylaktisk operasjon med margnagle ved lokalisasjon i femurskaft og med protese ved lokalisasjon i proksimale
femur. Ved osteolyse uten smerter i låret vil strålebehandling oftest være første behandlingsalternativ. Metastase i humerus behandles profylaktisk med stråler og eventuelt ortose.
Frakturer i patologisk ben er hyppig ved mammacancer og lokaliseres i 50% til proksimale femur. Disse behandles med protese. Frakturer i humerus behandles med sperremargnagle, evt. bensement og stråler.
Ved osteosynteser andre steder kan man «hjelpe til» med bensement. Denne tåler terapeutiske stråledoser uten å endre sine mekaniske egenskaper. Strålebehandling er ofte en forutsetning for lokal tumor-kontroll. Den reduserer callusdannelsen, men forhindrer ikke tilheling i en adekvat
stabilisert fraktur. Bentransplantasjon er ikke indisert ved disse operasjonene.
Ved destruksjoner og instabilitet i columna med risiko for medullakompresjon kan det være indikasjon for operasjon med instrumentell stabilisering (ofte samtidig laminectomi). Selv kortvarig medullakompresjon har meget dårlig neurologisk prognose. Vær oppmerksom på at det kan være metastaser i flere virvelkorpora. Pasientene skal utredes preoperativt med MR av totalcolumna. Behandling av metastaser til columna er sentralisert til DNR og UUS for pasienter fra henholdsvis Helse Sør og Helse Øst.
Prognose
Median overlevelse etter påvist fjernmetastase fra brystkreft er 1-2 år, mens 5 års overlevelsen er 13%. Hvis skjelettmetastaser er eneste påviste spredning er median overlevelse 4 år. (Hormonreseptor positive bedre prognose enn reseptor negative). Tallene er omtrent de samme for prostatacancer, mens prognosen er dårligere for de fleste pasienter
med andre cancerformer. Ved skjelettmetastaser fra cervixcancer er 96% av pasientene døde innen 18 mnd. Plasmocytom og primært lymfom i bein kan helbredes med lokal strålebehandling.

