Forside
Glemt passordet?
Ny bruker?
Scaphoideumfrakturer
av Hebe Désirée Kvernmo
—
sist endret
04.09.2008 - 20:17
Klassifikasjon
Klinikk
Traumet kan ofte være moderat, og oftest i form av fall og støt mot ekstendert håndledd. Symptomene kan ofte være beskjedne og oppleves som en forstuvning. Spesielt skal det gjøres oppmerksom på at kliniske funn gjelder friske skader, og at man ved skader eldre enn 24 timer ikke kan stole på kliniske tester. Schaphoideumfrakturen oversees ofte ved multitraumer.
Diagnostikk
• Smerter ved aksialt trykk i 1. metacarps lengdeakse mot schaphoideumeum.
• Ømhet ved palpasjon av tuberkulum schaphoideumeii (trykke på prominensen ved distale
bøyefure ved det ekstenderte og radialdevierte håndledd).
• Ømhet i tabatieren.
• Røntgen med schaphoideumprojeksjoner (AP-, lateral-, og skråprojeksjoner, samt pronasjon og ulnar deviasjon). Husk å få med et rett sidebilde, idet dette kan avsløre en evt. frakturluksasjon. Ved usikkerhet om fraktur tas det nye røntgenbilder etter 10-14 dager. I denne perioden bør pasienten gipses.
• Evt. supplere med MR (100% sensitivitet og spesifisitet) eller CT (21% falskt negative) primært for å få diagnosen avklart.
Klassifikasjon
Herbert og Fisher 1984 - se figur.
Behandling
Stabile schaphoideumfrakturer og udislokerte tverrfrakturer i collum uten kommunisjon tilheler vanligvis uten operasjon, med schaphoideumgips (sirkulær underarmsgips ut til tommelens
interfalangealledd). Klinisk- og radiologisk kontroll uten gips etter 8 uker. Ved usikker tilheling forlenges gipsetiden i ytterligere 4 uker. Evt. manglende tilheling avklares senest 4 måneder
etter skadetidspunkt. Tuberkelfrakturene gipsbehandles i 4-5 uker
Ved ustabil scaphoidfraktur foretas operativ behandling, enten med K-pinner eller en intraossøs kompressjonsskrue, samt postoperativ gipsbehandling. Klinisk- og radiologisk kontroll uten
gips etter 8 uker. Collumfrakturer kan forsøkes pinnet perkutant, men med manglende reponering behandles disse åpent med volar tilgang. Skruefiksasjon kan vurderes hvis pasienten har
andre skader som gjør gipsbehandling uhensiktsmessig (f.eks. bilateral scaphoidfraktur). Frakturer gjennom proksimale pol behandles med skruefiksasjon med dorsal tilgang. Komminutte frakturer må eventuelt bengraftes og pinne- eller skruefikseres.
Traumet kan ofte være moderat, og oftest i form av fall og støt mot ekstendert håndledd. Symptomene kan ofte være beskjedne og oppleves som en forstuvning. Spesielt skal det gjøres oppmerksom på at kliniske funn gjelder friske skader, og at man ved skader eldre enn 24 timer ikke kan stole på kliniske tester. Schaphoideumfrakturen oversees ofte ved multitraumer.
Diagnostikk
• Smerter ved aksialt trykk i 1. metacarps lengdeakse mot schaphoideumeum.
• Ømhet ved palpasjon av tuberkulum schaphoideumeii (trykke på prominensen ved distale
bøyefure ved det ekstenderte og radialdevierte håndledd).
• Ømhet i tabatieren.
• Røntgen med schaphoideumprojeksjoner (AP-, lateral-, og skråprojeksjoner, samt pronasjon og ulnar deviasjon). Husk å få med et rett sidebilde, idet dette kan avsløre en evt. frakturluksasjon. Ved usikkerhet om fraktur tas det nye røntgenbilder etter 10-14 dager. I denne perioden bør pasienten gipses.
• Evt. supplere med MR (100% sensitivitet og spesifisitet) eller CT (21% falskt negative) primært for å få diagnosen avklart.
Klassifikasjon
Herbert og Fisher 1984 - se figur.
Behandling
Stabile schaphoideumfrakturer og udislokerte tverrfrakturer i collum uten kommunisjon tilheler vanligvis uten operasjon, med schaphoideumgips (sirkulær underarmsgips ut til tommelens
interfalangealledd). Klinisk- og radiologisk kontroll uten gips etter 8 uker. Ved usikker tilheling forlenges gipsetiden i ytterligere 4 uker. Evt. manglende tilheling avklares senest 4 måneder
etter skadetidspunkt. Tuberkelfrakturene gipsbehandles i 4-5 uker
Ved ustabil scaphoidfraktur foretas operativ behandling, enten med K-pinner eller en intraossøs kompressjonsskrue, samt postoperativ gipsbehandling. Klinisk- og radiologisk kontroll uten
gips etter 8 uker. Collumfrakturer kan forsøkes pinnet perkutant, men med manglende reponering behandles disse åpent med volar tilgang. Skruefiksasjon kan vurderes hvis pasienten har
andre skader som gjør gipsbehandling uhensiktsmessig (f.eks. bilateral scaphoidfraktur). Frakturer gjennom proksimale pol behandles med skruefiksasjon med dorsal tilgang. Komminutte frakturer må eventuelt bengraftes og pinne- eller skruefikseres.
