Fortsett til innholdet. | Gå til navigasjonen

Legesiden, av leger for leger
Forside Bokhandel Online bøker Lenker Nyheter Temasider
Personlige verktøy

Frakturer og luksasjoner i hånden

av Hebe Désirée Kvernmo sist endret 04.09.2008 - 20:14

Diagnostikk

Røntgenundersøkelse i to plan, evt. spesialopptagelser, CT eller MR. Noen ganger sammenlignende opptagelser fra motsatt side.

Ytterphalang fraktur
Epifysiolyser (Seymour fraktur) reponeres, inklusive negleleie og negl da denne gir god stabilitet. Polstret volar aluminiumsskinne. Større tuftfrakturer reponeres og pinnes for å forhindre nonunion, forkortning og negledeformiteter. Neglesengsskader sutureres med Vicryl Rapid 6-0 eller 7-0. Volare intraartikulære avulsjonsfrakturer, se bøyeseneskader. Malletfrakturen, se strekkeseneskader.

Midt- og grunnphalang fraktur
Tverrfrakturer: Er som regel stabile. Immobilisasjon i 3 uker. Ustabile frakturer pinnes.

Skrå- og spiralfraktur: Det er ofte (rotasjons-) feilstilling. Hvis neglen på den skadede finger ikke ligger i samme plan som de andre neglene når pasienten knytter hånden, må frakturen
reponeres og pinnes perkutant alternativt skruefikseres. Likeledes ved vinkelfeilstilling på > 10-15 grader. Ved stabil fraktur eller stabil osteosyntese immobilisering i gips i 3 uker, evt. behandling med taping til nabofinger.

Intraartikulær fingerfraktur
Bør reponeres eksakt og fikseres med skruer eller percutan pinning. Ved sterk knusning slik at rekonstruksjon anses umulig, vurderes primær arthrodese evt. tidlig aktiv bevegelsestrening
(etter par uker), såfremt leddet ikke sublukserer. Avrivning av profundussenefestet volart på ytterphalangen fikseres med pullout-sutur og etterbehandling som ved bøyeseneskade.

Hyperekstensjonsskader i PIP-leddet kan gi avrivning av volare seneplate med benfragment.
Hvis fragmentet er < 1/3 av leddflaten og er minimalt dislokert, anlegges dorsalt blokkerende skinne med leddet i ca. 20-30 grader fleksjon (evt. sjekk reposisjon under gjennomlysning).
Kan vurdere tilpasning av ringortose i håndterapien som tillater fleksjon. Åpen reposisjon og sutur av seneplaten med volar tilgang, og pullout-sutur eller mikroanker ved interposisjon av
seneplate med benfragment.

Malletfraktur. Stort fragment >1/3 av leddflaten, evt. subluksasjon av ytterphalangen og inkongruens i ytterleddet skal opereres med lukket osteosyntese a.m. Ishiguro.

Fingerluksasjon
Ved luksasjoner er ligamentapparat og leddkapsel skadet. Reposisjon skal bekreftes med røntgenkontroll. Ved sideinstabilitet immobiliseres fingeren i 3 uker med fingerkobling. Ved skade av radiale collateralligament på pekefingeren, spesielt på MCP-leddsnivå, bør operasjon vurderes. Ved ekstensjonsinstabilitet (dorsal subluksasjon) av midtledd gis en dorsalt blokkerende skinne, som flekteres så mye at leddet står på plass (oftest 20-30 grader) i 3 uker, og deretter taping til
nabofinger til smertefrihet. Kan vurdere ringortose som tillater fleksjon. Hvis det er vanskelig å reponere et luksert ledd, kan dette skyldes at den volare seneplate er interponert i leddet.
Denne må i så fall reponeres åpent.

Subcapital metacarpfraktur
• Opptil 30-40 graders volar feilstilling på 4.-5. stråle Kan aksepteres, men mindre på de øvrige stråler.
• Det er enklere å gjøre lukket reposisjon og percutan pinning primært enn senere korreksjon av etablert feilstilling. Reposisjon er vanligvis ikke mulig etter 7-10 dager.
• Fiksasjonen kan fortas med pinning til nabometacarp, krysspinning eller intramedullær pinning fra proksimalt (antegrad nagling). Gips og pinner fjernes etter 4 uker.

Metacarpal skaftfraktur
Det aksepteres ingen rotasjonsfeilstilling.
• Udislokerte frakturer behandles med dorsal gipsskinne i 3-4 uker.
• Frakturer med vinkelfeil >10-15 grader, forkortning > 2-3 mm og rotasjonsfeilstilling bør reponeres. Som regel kan reposisjonen foretas lukket. Ustabile frakturer stabiliseres med percutan pinning til nabometacarp. Gipsfjerning etter 3-4 uker og pinnefjerning etter 4-5 uker. Ved lukket lumen kan pinnefiksasjon være vanskelig. Vurdér skrue- og platefiksasjon.
• Ved komminutte frakturer vurderes platefiksasjon.

Bennetfraktur
Bennetfrakturen har en avrivning av et proksimalt/ulnart fragment på 1. metacarp med instabilitet/ proksimal luksasjon av den resterende del av metacarpen grunnet APL-senens drag.
• Fragmentet < 15-20% av leddflaten: Behandlingen er lukket reposisjon, hvor leddet fikseres med pinner til trapezium og 2. metacarp. Det er unødvendig å pinne Bennet fragmentet.
• Fragmentet >20-25% av leddflate: Vurdér åpen reposisjon og skruefiksasjon. Stillingen sikres med gips i 5 uker. Pinnefjerning etter 5-6 uker. Skruen kan bli sittende hvis den ikke gir plager.

Omvendt Bennetfraktur
Tilsvarende fraktur som Bennetfrakturen kan skje på 5. metacarp hvor metacarpen lukseres proksimalt grunnet ECU-senens drag. Denne frakturen reponeres, pinnes og etterbehandles
tilsvarende Bennetfrakturen.

Rolando fraktur
Rolandofrakturen er en intraartikulær Y-fraktur i basis av 1. metacarp som kan kreve åpen reposisjon og plateosteosyntese, evt. pinning kombinert med mini-ekstern fiksasjon. Det kan
være behov for bengrafting.

Ligamentskade i tommelens grunnledd
Ved ulnar collateralligamentskade (UCL-skade) er det nødvendig med røntgenundersøkelse, evt. supplert med stressbilder med MCP-leddet i ekstendert stilling med frisk hånd til sammenligning.
Ved ulnar instabilitet >15-20 grader sammenlignet med frisk side, skal pasienten opereres da ligamentet er trukket utenfor adduktoraponeurosen, hvilket gjør at konservativ behandling
blir umulig.
• Ruptur i selve ligamentet sutureres med monofil 4-0. Stillingen i leddet sikres i 6 uker med kort sirkulær gips som ikke immobiliserer IP-ledd eller håndledd. Det må ikke tas belastet
tommelfingergrep.
• Ved avrevet benfragment med ingen eller liten dislokasjon er gips eller ortose tilstrekkelig.
• Ved dislokert benfragment opereres pasienten med pullout-sutur, eller skrue/pinner hvis fragmentet er stort.

Carpus fraktur
Frakturer i carpus er sjeldne. Er oftest ledd i en større håndskade. Vanlig røntgen må ofte suppleres med skråprojeksjoner og CT. Behandlingen vurderes individuelt.
Side-alternativer