Forside
Glemt passordet?
Ny bruker?
Distale radiusfrakturer
av Hebe Désirée Kvernmo
—
sist endret
04.09.2008 - 20:20
Klinikk
• Feilstillinger og ømhet over frakturen. Husk å sjekke sensibilitet og sirkulasjon for å utelukke neurovaskulær påvirkning, spesielt ved høyenergitraumer.
Diagnostikk
Røntgen i to plan:
• AP-plan: Vurder proc. styloideus radii i forhold til ulnas distale leddflate (normalt 12±2,2 mm) og radial inklinasjon (normalt 23±3,7 grader)
• Sideplan: På et korrekt sidebilde vil den volare cortex av pisiforme normalt ligge mellom den volare pol av scaphoideum og den volare cortex av capitatum. Den normale volare vinklingen er 12±3,5 grader.
• CT ved komminutte og intraartikulære frakturer, eller ved mistanke om dislokasjon av distale radioulnarledd (DRUJ).
• MR ved mistanke om båndskader eller bløtdelsskade, eller ved frakturer i håndrotsbenene som ikke sikkert lar seg påvise med konvensjonell røntgen.
Differensialdiagnose
• Metacarpale og carpale frakturer, spesielt scaphoideumfrakturer
• Perilunær luksasjon
• Galeazzi-fraktur
• Essex-Lopresti fraktur
• Intraartikulære leddbåndskader, på discus triangularis, det scapholunære leddbånd, eller leddbåndet mellom lunatum og triquetrum
Fractura radii typica (Colles fraktur)
Frakturer mindre enn 4 cm proksimalt for håndleddet med en typisk dorsal vinkelfeilstilling, med eller uten ledsagende fraktur av processus styloideus ulnae. Ved stabilisering med dorsal
gipsskinne/oppklippet sirkulær gips, skal denne gå fra knokene til albuenivå uten fleksjon i håndleddet. Husk at gipsen ikke skal gå lengre distalt i vola enn til distale bøyefure, slik at den
tillater aktiv fleksjon i MCP-leddene. Immobiliseringstid 5 uker. Røntgenkontroll etter 1, 2 og 5 uker.
Klassifikasjon
Olders klassifikasjon
Denne er enkel (se figur) og kan anvendes som grunnlag for behandlingsstrategi. Den har i noen grad prognostisk verdi. Den har dog problemet med at alle kompliserte frakturer ender
opp som type IV, til tross for betydelige forskjeller i frakturens omfang. Frykman- og AO-klassifikasjonen predikerer i mindre grad behandlingsanbefaling og prognose.
Behandling
Behandlingsvalget retter seg etter forkortning, angulasjon, inklinasjon, og om bruddet er komminutt og/eller intraartikulært. Det skal tas hensyn til alder, om bruddet er patologisk og graden
av evt. osteoporose.
Vurder operasjon ved:
• Mer enn 20 grader dorsalvinkling
• Mer enn 5 mm forkortning
• Mer enn 1-2 mm inkongruens i leddflaten
• Dorsal eller metafysær knusning
• Samtidig skade av distale ulna
Konservativ behandling
• Older type I og Older type II: Initial konservativ behandling etter forutgående reposisjon i bruddhematomanestesi. Husk røntgenkontroll etter reposisjon og anleggelse av gips. Ved
sekundær dislokasjon i behandlingstiden bør bruddet re-reponeres og fikseres. Jo lengre tid fra skadetidspunkt, jo større behov for plateosteosyntese og bentransplantasjon.
Operativ behandling
• Older type II: Uten tilfredsstillende reposisjon/fiksasjon med gipsskinnen, eller re-dislokasjon.
• Older type III-IV: Ved affeksjon av distale radioulnarledd og kombinerte skader (se over).
Følgende behandlingsalternativer foreligger
• Lukket/åpen reposisjon og pinning under gjennomlysning (2 K-pinner fra radialsiden og 1 pinne fra dorsoulnart). Gips og pinnefjerning etter 5-6 uker.
• Ved svært dislokerte, komminutte og/eller intraartikulære frakturer utføres osteosyntese med vinkelstabil plate uten immobilisering, eller pinning kombinert med extern fiksasjon.
Smith´s fraktur (volart angule rt metafysær radiusfraktur)
Ofte nødvendig med volar T-plate ved dislokerte frakturer.
Dorsal Barton fraktur (ustabil intra-artikulær dorsal radiusfraktur)
Vinkelstabil volar radiusplate.
Volar Barton fraktur (ustabil intra-artikulær volar radiusfraktur)
Vinkelstabil volar radiusplate. Vurder behovet for spalting av carpaltunnelen.
Chauffeur fraktur (ustabil intra-artikulær fraktur gjennom processus styloideus radii)
Percutane pinner eller småfragment skrue ved større fragment.
Obs: N. radialis sensoriske gren og carpale ligamentskader.
Etterbehandling av distale radiusfrakturer
Pasienten instrueres i aktive egenøvelser av fingre, albue og skulder i behandlingstiden. Pasienten instrueres i å ta kontakt ved stor hevelse, tilkomne parestesier eller smerter utover det vanlige. Vurder behovet for gipsskifte. Hvis parestesiene ikke bedres, vurder behovet for dekomprimering av n. medianus i carpaltunnelen. Pasienter med mye smerteplager og hevelse skal følges spesielt, også av seksjonens håndterapeuter, da de er under risiko for å utvikle et komplekst regionalt smertesyndrom. Alle pasienter tilbys bevegetrening ved gips- og pinnefjerning.
• Feilstillinger og ømhet over frakturen. Husk å sjekke sensibilitet og sirkulasjon for å utelukke neurovaskulær påvirkning, spesielt ved høyenergitraumer.
Diagnostikk
Røntgen i to plan:
• AP-plan: Vurder proc. styloideus radii i forhold til ulnas distale leddflate (normalt 12±2,2 mm) og radial inklinasjon (normalt 23±3,7 grader)
• Sideplan: På et korrekt sidebilde vil den volare cortex av pisiforme normalt ligge mellom den volare pol av scaphoideum og den volare cortex av capitatum. Den normale volare vinklingen er 12±3,5 grader.
• CT ved komminutte og intraartikulære frakturer, eller ved mistanke om dislokasjon av distale radioulnarledd (DRUJ).
• MR ved mistanke om båndskader eller bløtdelsskade, eller ved frakturer i håndrotsbenene som ikke sikkert lar seg påvise med konvensjonell røntgen.
Differensialdiagnose
• Metacarpale og carpale frakturer, spesielt scaphoideumfrakturer
• Perilunær luksasjon
• Galeazzi-fraktur
• Essex-Lopresti fraktur
• Intraartikulære leddbåndskader, på discus triangularis, det scapholunære leddbånd, eller leddbåndet mellom lunatum og triquetrum
Fractura radii typica (Colles fraktur)
Frakturer mindre enn 4 cm proksimalt for håndleddet med en typisk dorsal vinkelfeilstilling, med eller uten ledsagende fraktur av processus styloideus ulnae. Ved stabilisering med dorsal
gipsskinne/oppklippet sirkulær gips, skal denne gå fra knokene til albuenivå uten fleksjon i håndleddet. Husk at gipsen ikke skal gå lengre distalt i vola enn til distale bøyefure, slik at den
tillater aktiv fleksjon i MCP-leddene. Immobiliseringstid 5 uker. Røntgenkontroll etter 1, 2 og 5 uker.
Klassifikasjon
Olders klassifikasjon
Denne er enkel (se figur) og kan anvendes som grunnlag for behandlingsstrategi. Den har i noen grad prognostisk verdi. Den har dog problemet med at alle kompliserte frakturer ender
opp som type IV, til tross for betydelige forskjeller i frakturens omfang. Frykman- og AO-klassifikasjonen predikerer i mindre grad behandlingsanbefaling og prognose.
Behandling
Behandlingsvalget retter seg etter forkortning, angulasjon, inklinasjon, og om bruddet er komminutt og/eller intraartikulært. Det skal tas hensyn til alder, om bruddet er patologisk og graden
av evt. osteoporose.
Vurder operasjon ved:
• Mer enn 20 grader dorsalvinkling
• Mer enn 5 mm forkortning
• Mer enn 1-2 mm inkongruens i leddflaten
• Dorsal eller metafysær knusning
• Samtidig skade av distale ulna
Konservativ behandling
• Older type I og Older type II: Initial konservativ behandling etter forutgående reposisjon i bruddhematomanestesi. Husk røntgenkontroll etter reposisjon og anleggelse av gips. Ved
sekundær dislokasjon i behandlingstiden bør bruddet re-reponeres og fikseres. Jo lengre tid fra skadetidspunkt, jo større behov for plateosteosyntese og bentransplantasjon.
Operativ behandling
• Older type II: Uten tilfredsstillende reposisjon/fiksasjon med gipsskinnen, eller re-dislokasjon.
• Older type III-IV: Ved affeksjon av distale radioulnarledd og kombinerte skader (se over).
Følgende behandlingsalternativer foreligger
• Lukket/åpen reposisjon og pinning under gjennomlysning (2 K-pinner fra radialsiden og 1 pinne fra dorsoulnart). Gips og pinnefjerning etter 5-6 uker.
• Ved svært dislokerte, komminutte og/eller intraartikulære frakturer utføres osteosyntese med vinkelstabil plate uten immobilisering, eller pinning kombinert med extern fiksasjon.
Smith´s fraktur (volart angule rt metafysær radiusfraktur)
Ofte nødvendig med volar T-plate ved dislokerte frakturer.
Dorsal Barton fraktur (ustabil intra-artikulær dorsal radiusfraktur)
Vinkelstabil volar radiusplate.
Volar Barton fraktur (ustabil intra-artikulær volar radiusfraktur)
Vinkelstabil volar radiusplate. Vurder behovet for spalting av carpaltunnelen.
Chauffeur fraktur (ustabil intra-artikulær fraktur gjennom processus styloideus radii)
Percutane pinner eller småfragment skrue ved større fragment.
Obs: N. radialis sensoriske gren og carpale ligamentskader.
Etterbehandling av distale radiusfrakturer
Pasienten instrueres i aktive egenøvelser av fingre, albue og skulder i behandlingstiden. Pasienten instrueres i å ta kontakt ved stor hevelse, tilkomne parestesier eller smerter utover det vanlige. Vurder behovet for gipsskifte. Hvis parestesiene ikke bedres, vurder behovet for dekomprimering av n. medianus i carpaltunnelen. Pasienter med mye smerteplager og hevelse skal følges spesielt, også av seksjonens håndterapeuter, da de er under risiko for å utvikle et komplekst regionalt smertesyndrom. Alle pasienter tilbys bevegetrening ved gips- og pinnefjerning.
