Delirium ("Akutt forvirring")
av Torgeir Bruun Wyller og Geir Stray Andreassen
—
sist endret
12.08.2008 - 14:43
Hos
eldre pasienter med hoftebrudd har ca 20% akutt forvirring (delirium)
preoperativt, mens ytterligere 20–30% i tillegg utvikler dette
postoperativt.
De viktigste predisponerende faktorer for er høy
alder, demens, tidligere cerbrovaskulære sykdommer, multimorbiditet og
polyfarmasi.
Akutt forvirring (delirium) er kjennetegnet ved raskt innsettende mental svikt samt endring av bevissthetsnivået. Pasienten er mindre oppmerksom, mindre våken og har endret søvnrytme.
Enkelte er motorisk urolige mens andre er unormalt rolige. Forståelsesevnen er redusert, vrangforestillinger og synshallusinasjoner kan opptre. Alle har svekket hukommelse og orienteringsevne. Symptomene fluktuerer gjennom døgnet. Varigheten kan være kort, men også vedvare over dager og uker.
Diagnostikk
Selv om den utløsende årsak synes å være hoftebrudd eller et annet traume, er årsakene oftest multifaktorielle. For å forhindre varige hjerneskader må årsakene finnes raskt. Anamnesen må
klargjøre pasientens legemiddelbruk, tilstanden som utløste forvirringstilstanden, og om pasienten har en demenssykdom. Vurder legemiddelseponering.
Vurder oksygenisering av hjernen (BT, hjerneslag, hjerteinfarkt eller -svikt, lungeemboli, KOLS,
søvnapné, dehydrering, anemi). Kontroller elektrolytter, glukose og Hb.
Let etter infeksjonssykdommer. Sepsis kan gi langvarig forvirring.
Utelukk urinretensjon og andre smertefulle tilstander.
Behandling
Behandling av utløsende årsaker er det viktigste. Vær oppmerksom på at pasienten ikke nødvendigvis
klarner raskt opp selv om riktig behandling er iverksatt. Oksygen, og/eller væsketilførsel og transfusjon ved behov. Adekvat analgesi. Ta bort legemidler med antikolinerg effekt (CAVE
Nozinan!) og reduser eventuell blodtrykksnedsettende medikasjon ved hypotensjon. Sørg for ro og hvile nattestid, intensiv mobilisering om dagen hvis mulig. Repetert informasjon og tiltak for å lindre angst.
Aggresjon, utagering og psykotiske symptomer kan behandles med Haldol 0,5-2 mg per os eller
Risperdal 0,5-1,5 mg., Prøv med lavest mulig dose først. Haldol kan eventuelt gis iv med i opptrappende
doser fra 0,5 mg til 5 mg. OBS: BT og bevissthet. Prøv med lavest mulig dose først, men trapp heller opp Haldoldosen fremfor å kombinere ulike psykofarmaka! Ved parkinsonistiske
symptomer gis i stedet Risperdal 0,5-1,5 mg.
Ved sterkt forstyrret søvnrytme kan man alternativt gi et sedativum om kelden, f.eks. Imovane 5-10 mg, Sobril 15-25 mg eller Heminevrin 150-300 mg. OBS: Respirasjon og BT.
Forebyggende behandling
Hos risikopasienter skal det ved innleggelsen gies oksygen (2-3 l/min.) i tillegg til adekvat væsketilførsel, analgetika og eventuell medikamentjustering.
Oppfølging
Akutt forvirring (delirium) har god prognose ved rask utredning og behandling av den utløsende årsaken. Symptomene kan forsvinne eller reduseres sterkt i løpet av få dager. Noen ganger
kan forvirring imidlertid ha et protrahert forløp selv om behandlingen er adekvat. Spesielt gjelder det ved sepsis. Om pasienten er vedvarende glemsk og desorientert i uker/måneder bør man overveie å henvise pasienten til utredning ved Hukommelsesklinikken.

