Forside
Glemt passordet?
Ny bruker?
3 Ekstern fiksasjon av humerus skaftfrakturer
Mann 33 år kasuistikk
Innledning
Det er svært sjelden indikasjon for å benytte ekstern fiksasjon ved humerusfrakturer. Som regel kommer man langt med konservativ behandling eller andre fiksasjonsmetoder.
Instrumenter
Ekstern fiksatør med mulighet for tilkobling av
T-stykke. Pinnetykkelsene varierer noe for de forskjellige systemene, men stort sett 5–6 med mer for voksne og 3,5–4,5 med mer for barn. I caput anvendes spongiosaskruer, ellers corticalisskruer.
Operasjon
Pasienten ligger i ryggleie, eventuelt med lett hevet overkropp (strandstolleie). Skulder og arm må være fritt bevegelig. Røntgengjennomlysning.
Pinneplassering
Unøyaktig pinneplassering kan gi alvorlige komplikasjoner i form av nerve-, kar- og seneskader. Spesielt ligger nervus radialis utsatt til og det er viktig med en grundig klinisk undersøkelse preoperativt med tanke på nerve- og karskader. Det er viktig at senene ikke låses. I diafysen plasseres pinnene åpent gjennom et lite snitt og med stump disseksjon til periost.
Proksimale dislokerte frakturer.
Det proximale fragmentet reponeres først ved hjelp av en Steinmannpinne som settes transcutant i det største fragmentet. 2 spongiosa halvpinner settes inn i caput subchondralt. Pinnene settes inn lateralt for bicepssenen og Steinmannpinnen kan deretter fjernes. Dersom tuberculum majus er avsprengt, kan den øverste pinnen først settes gjennom denne og reponeres. Hvis nødvendig, kan et
T-stykke anvendes i dette området.
På diafysen plasseres så to corticalispinner lateralt og mer en 20mm distalt for collum chirurgicum og ikke lenger distalt enn tuberositas deltoideae. Med denne plasseringen unngår en å skade n. axillaris, n. radialis eller arteria circumflexa.
Skaftfrakturer.
Distalt plasseres nederste pinne lateralt, 1 cm proximalt for laterale epicondyl og parallelt med leddet. Deretter plasseres neste pinne proximalt for den første. Her må man ikke gå for langt i proximal retning pga nervus radialis. De to proximale pinnene plassers i diafysen, se forrige avsnitt. Dersom det er nødvendig med pinner i midtre del av diafysen, kan disse plasseres anterolateralt i midtre tredjedel. Dette bør gjøres åpent pga nervus radialis.
Skulderledd.
Dersom det er indikasjon for å immobilisere selve skulderleddet, festes pinnene i diafysen proximalt eller distalt som beskrevet. I clavicula festes to corticalisskruer anterolateralt med en vinkel på 20-40 grader i forhold til horisontalplanet slik at bakre corticalis på clavicula perforeres posteroapicalt.
Albueledd.
Ved brudd i distale epi/metafyse som krever ekstern fiksasjon, plasseres pinnen i diafysen distalt på humerus som beskrevet ovenfor. Distalt plasseres to pinner posteriort i proximale ulna. Pro- og supinasjon sperres ikke.
Postoperativ behandling
Skulder og albueledd kan beveges aktivt fra første postoperative dag. Ved de proximale frakturene kan fiksatøren vanligvis fjernes etter 6 uker, ved skaftfrakturer etter ca. 3 måneder.
Det er svært sjelden indikasjon for å benytte ekstern fiksasjon ved humerusfrakturer. Som regel kommer man langt med konservativ behandling eller andre fiksasjonsmetoder.
Instrumenter
Ekstern fiksatør med mulighet for tilkobling av
T-stykke. Pinnetykkelsene varierer noe for de forskjellige systemene, men stort sett 5–6 med mer for voksne og 3,5–4,5 med mer for barn. I caput anvendes spongiosaskruer, ellers corticalisskruer.
Operasjon
Pasienten ligger i ryggleie, eventuelt med lett hevet overkropp (strandstolleie). Skulder og arm må være fritt bevegelig. Røntgengjennomlysning.
Pinneplassering
Unøyaktig pinneplassering kan gi alvorlige komplikasjoner i form av nerve-, kar- og seneskader. Spesielt ligger nervus radialis utsatt til og det er viktig med en grundig klinisk undersøkelse preoperativt med tanke på nerve- og karskader. Det er viktig at senene ikke låses. I diafysen plasseres pinnene åpent gjennom et lite snitt og med stump disseksjon til periost.
Proksimale dislokerte frakturer.
Det proximale fragmentet reponeres først ved hjelp av en Steinmannpinne som settes transcutant i det største fragmentet. 2 spongiosa halvpinner settes inn i caput subchondralt. Pinnene settes inn lateralt for bicepssenen og Steinmannpinnen kan deretter fjernes. Dersom tuberculum majus er avsprengt, kan den øverste pinnen først settes gjennom denne og reponeres. Hvis nødvendig, kan et
T-stykke anvendes i dette området.
På diafysen plasseres så to corticalispinner lateralt og mer en 20mm distalt for collum chirurgicum og ikke lenger distalt enn tuberositas deltoideae. Med denne plasseringen unngår en å skade n. axillaris, n. radialis eller arteria circumflexa.
Skaftfrakturer.
Distalt plasseres nederste pinne lateralt, 1 cm proximalt for laterale epicondyl og parallelt med leddet. Deretter plasseres neste pinne proximalt for den første. Her må man ikke gå for langt i proximal retning pga nervus radialis. De to proximale pinnene plassers i diafysen, se forrige avsnitt. Dersom det er nødvendig med pinner i midtre del av diafysen, kan disse plasseres anterolateralt i midtre tredjedel. Dette bør gjøres åpent pga nervus radialis.
Skulderledd.
Dersom det er indikasjon for å immobilisere selve skulderleddet, festes pinnene i diafysen proximalt eller distalt som beskrevet. I clavicula festes to corticalisskruer anterolateralt med en vinkel på 20-40 grader i forhold til horisontalplanet slik at bakre corticalis på clavicula perforeres posteroapicalt.
Albueledd.
Ved brudd i distale epi/metafyse som krever ekstern fiksasjon, plasseres pinnen i diafysen distalt på humerus som beskrevet ovenfor. Distalt plasseres to pinner posteriort i proximale ulna. Pro- og supinasjon sperres ikke.
Postoperativ behandling
Skulder og albueledd kan beveges aktivt fra første postoperative dag. Ved de proximale frakturene kan fiksatøren vanligvis fjernes etter 6 uker, ved skaftfrakturer etter ca. 3 måneder.
